Her kastet kommunen innbyggernes søppel rett på havet

For 50 år siden dumpet kommunen store mengder søppel rett på sjøen. Nå må nye generasjoner på «skattejakt» for å finne det igjen.

Dykker ved kaia på Brandal ved Brandalsrenna.

Dykkeren Vasco Pinhol er på søppeljakt under havoverflaten på Sunnmøre.

Foto: Vasco Pinhol

Dykkeren Vasco Pinhol kommer opp fra havbunnen ved Brandal i Hareid kommune på Sunnmøre. Han rister på hodet.

– Hva fant du der nede?

– Fullt av metallskrap. Masse fantastisk liv, men for mye bildekk. Perfekt for noen å komme og rydde opp i.

I samarbeid med Plastfritt Hav er dykkeren på en kartleggingstur for å finne ut hvor det ble av søppelet som kommunen sendte på havet på 1960- og 70-tallet, og hvordan det skal ryddes opp i.

Mange gamle bildekk på hvabunnen ved Brandal

Gamle bildekk er bare noe av det dykkeren Vasco Pinhol kan rapportere om.

Foto: Vasco Pinhol

Da mente nemlig Hareid kommune at det var akseptabelt. Å kaste det man ikke lenger trengte på havet.

Mange kommuner hadde landdeponi, men i Hareid var teorien at den sterke havstrømmen i området ville ordne opp.

Bente Fiskerstrand, Plastfritt Hav.

Bente Fiskerstrand er daglig leder i Plastfritt Hav, en organisasjon som siden oppstarten i 2017 har hentet opp mer enn 100 tonn marin forsøpling.

Foto: Jan Erik Finsæther / NRK

– Det var aldri gjort av vond vilje. De bare trodde at det gikk helt bra. Men så vet vi nå at det gjorde det ikke, sier daglig leder i Plastfritt Hav, Bente Fiskerstrand.

Hun vet ikke nøyaktig hvor mye søppel som ble kastet på havet av kommunen.

– Men at det var tonnevis er det ingen tvil om.

Det er usikkert om det dykkeren fant på havbunnen er fra den kommunale søppelfyllingen. De har ikke bevis på at det stammer derfra.

– Finner vi sekker eller andre ting som viser at det stammer fra Hareid kommune, vil vi i dialog med dem finne ut hvordan vi skal løse opphentingen, sier Fiskerstrand.

Selve opphentingen av det som ligger igjen på havbunnen ved Brandal skal bli gjort på dugnad, forteller hun. Fram til de finner noe som beviser at det er kommunens søppel som ligger der, er det de finner «eierløst», eller generell marin forsøpling.

Søppel og sjøliv ved Brandal
Foto: Vasco Pinhol
Søppel på havbunnen ved Brandal.
Foto: Vasco Pinhol
Skrot og søppel på havbunnen ved Brandal.
Foto: Vasco Pinhol
Søppel på havbunnen ved Brandalsrenna.
Foto: Vasco Pinhol
Selfie av dykker og undervannsfotograf, Vasco Pinhol
Foto: Vasco Pinhol

Men hvor ble ketchupflaska av?

Plast i havet har lenge vært et mye omtalt problem. Nyere forskning har vist at hvert år havner mellom fem og tretten millioner tonn plast i verdenshavene.

Manglende reguleringer og mindre kunnskap og informasjon om konsekvensene av forsøpling, førte til at avfall ofte ble kastet i naturen før i tiden, forteller Silje Sørfonn Moe i WWF til NRK. Men da regnet man med at papir utgjorde omtrent 75 til 80 prosent av volumet i søppelkassene.

WWF har ikke oversikt over hvor mange kommuner tømte søppel i sjøen på 60- og 70-tallet.

Selv om metallskrap og gamle bildekk ligger igjen på havbunnen ved Brandal og kan bli ryddet opp, har nok havstrømmen ført bort mye av husholdningssøpla som ble kastet den gang.

Da blir det ikke lett å finne den igjen.

Dykker ved kaia ved Brandal.

Utenfor kaia ved Brandal dokumenterer dykkeren Vasco Pinhol det som er igjen av søppelet på havbunnen.

Foto: Jan Erik Finsæther / NRK

Bente Fiskerstrand er nemlig spesielt interessert i å finne igjen gamle ketchupflasker og plastartikler.

– Vi har nok litt sporing å gjøre for å finne ut hvor det har blitt av all søpla, sier hun og legger til:

– Ting forsvinner i havet, men plasten blir liggende i 400 til 500 år.

Varaordfører i Hareid kommune, Annika Brandal.
Foto: Jan ERik Finsæther / NRK

Varaordfører i Hareid kommune, Annika Brandal, ser at tidligere drift av kommunen har fått konsekvenser for havet og naturen. Selv om det er usikkert at det de fant er fra kommunens søppeltømming, mener hun at det bør tas tak i.

– Vi har dessverre mange gamle synder i havet og vi må bare gjøre det beste ut av det og prøve å rydde opp der det er mulig.

Bente Fiskerstrand fra organisasjonen Plastfritt Hav og varaordfører i Hareid Kommune, Annika Brandal følger med mens dykkere undersøker havbunnen ved Brandal.

Varaordfører i Hareid kommune, Annika Brandal og Bente Fiskerstrand fra Plastfritt Hav venter på at dykkeren Vasco Pinhol skal komme opp igjen fra dypet.

Foto: Jan Erik Finsæther / NRK

Brandal sier det er for tidlig å si hva omfanget er og hvordan kommunen skal bidra i opprydningsarbeidet.

Hun opplever likevel at mange i kommunen er opptatte av problemstillingen, inkludert politikere, bedrifter og kommunens administrasjon.

– Vi har så vidt begynt å se toppen av isfjellet

På bare 50 år har vi kommet langt i hvordan vi tar oss av søppel, mener Bente Fiskerstrand i Plastfritt Hav. Likevel har vi noe å lære av forfedrene våre:

– Folk hadde ikke like mye å kaste på den tiden, vi tok mye mer vare på tingene våre. Vi brukte ting om igjen. Etter dagens standard hadde det jo vært helt katastrofe, sier hun.

Plastfritt Hav rydder plast langs kaia i Brandal

Plastfritt Hav holder til i Giske på Sunnmøre.

Foto: Jan Erik Finsæther / NRK

Organisasjonen skal til høsten være med på Rydd Norge, et prosjekt som skal profesjonalisere strandryddinga langs kysten.

– Vi har vel bare så vidt begynt å se toppen av isfjellet. Vi blir bedre på å finne ut av hvor ting ligger og mer effektiv til å rydde opp, så vi har nok dessverre arbeid i veldig mange år framover.

Men en ting er hun i alle fall sikker på:

– Gamle synder kan jeg godt rydde opp i, men det er nye synder jeg blir veldig lei meg for å finne.