Her arbeider han oppe i et av Norges mest rasfarlige områder

Fjellskredet kan rase når som helst. Nå vil NVE ta i bruk nye metoder, for å stanse eller redusere det som kan jevne Geiranger med jorden.

Åkerneset

ÅKERNESET: Det rasfarlige partiet beveger seg 6–8 cm hvert år, og man kan ikke forutsi når raset vil skje. NVE-geolog Gustav Pless arbeider på den kunstige plattformen, som befinner seg midt i det mest kritiske partiet.

Foto: Alf-Jørgen Tyssing / NRK

Helikopteret flyr 700 meter opp fra Storfjorden og lander på en kunstig plattform, rett ved kritiske partiet av det rasfarlige fjellet over Åkerneset.

Åkerneset

Helikopteret som frakter geologer til det rasfarlige området balanserer på kanten.

Foto: Alf-Jørgen Tyssing / NRK

Helikopteret balanserer på kanten, for plattformen er ikke mer enn 4–5 meter bred.

Geolog Gustav Pless hopper ut, men mister termosen sin, som triller nedover den bratte fjellsiden.

I dag er det bare han som skal arbeide med kartleggingen av vannet, langt nede i grunnen.

Den store sprekken, som gjør fjellsiden ustabil, strekker seg 800 meter langsetter fjellet. Et skred herfra vil sette folk i 10 kommuner i fare.

Vil drenere sprekkene for vann

Prosjektet til NVE er et 3-årig kartleggingsprosjekt, og målet er å finne svar på om det vil være mulig å drenere vann fra det rasfarlige partiet.

– Når vannet har en viss høyde, har det et trykk som presser. Det gjør at fjellsiden beveger seg raskere, sier NVE-geologen.

Åkernesremna

Åkernesremna strekker seg 800 meter i fjellsiden.

Foto: Gunhild Sætre / NRK

Fjellsiden beveger seg 6–8 cm hvert år. Når fjellet vil rase kan man ikke forutsi.

– Får vi boret hull inn og tatt ut vannet, får vi senket grunnvannsnivået, sier Pless.

Når det kommer vann i sprekkene blir det mindre friksjon, og risikoen økes for at fjellpartiet glir ut. Vannet kan danne et glidelag og kan virke som våt leire.

Varmer opp vannet

På plattformen fører Pless et avlangt instrument et stykke ned i det 300 meter dype hullet. Instrumentet skal varme opp vannet bare litt. Det er nok til at sensorene reagerer og registrerer hvor vannet forsvinner ut av borehullet.

Åkerneset

NVE-geolog Gustav Pless fører instrumentet ned i det 300 meter dype hullet.

Foto: Alf-Jørgen Tyssing / NRK

Det skal lages to slike hull til, og om det gir resultat blir det flere.

Et dreneringsprosjekt er dyrt, og NVE er derfor grundige med kartleggingen.

– Vi samler inn masse grunndata og danner en modell for hvordan fjellet er, slik at vi har all informasjon og data vi trenger for videre arbeid. Det er for å ikke gjøre mange unødvendige ting når vi skal bore brønnene, for de er dyre. Vi vil ikke sløse bort pengene.

Er ikke redd

Det ble slått alarm om sprekkeåpningene på Åkerneset i 1983.

Det rasfarlige partiet er totalt beregnet på 54 millioner kubikkmeter. En del av det totale skredet, på 18 millioner kubikkmeter, har en årlig sannsynlighet over 1/100.

Hellesylt og Geiranger er de mest utsatte bygdene der bølgehøyden ved et skred av hele fjellpartiet kan nå 85 og 70 meter opp på land.

– Jeg føler meg ikke utrygg, men vi må være bevisst på å ha hjelm og passe på at vi ikke beveger oss ut på kanten, sier Pless og ser nedover den stupbratte fjellsiden.

Åkerneset

Fra fjorden og opp til den kunstige plattformen er det en stigning på 40 grader. Ikke langt unna ligger Geiranger, som kan bli jevnet med jorden, om raset skulle komme med full styrke og danne flodbølger.

Foto: Alf-Jørgen Tyssing / NRK