Tullesyngingen og veddemålet med sanglæreren endte i et fullstendig skifte av musikkdrømmen da hun sa han burde bytte ut gitaren med stemmen og satse klassisk.
– Jeg spilte Smoke on the Water på kassegitar med nylonstrenger som guttunge, før jeg fikk en Stratocaster til jul som 13-åring og ble Green Day-fan.
Da ingen andre i bandet ville synge, sa jeg da får jeg gjøre det selv. Jeg visste jeg kunne rope høyt, sier Tødenes med et smil og husker godt når han begynte å like disse greiene.I dag får stemmen hans plateselskapet Simax Classics til
retorisk å spørre: Når hørte vi sist en slik tenor?.
– Kjempeglad i Jussi
For selskapet er klar med debutalbumet til tenortalentet, kalt Remembering Jussi. Det var de som ringte etter å ha hørt Bror Magnus synge Lenskys Arie fra operaen Eugene Onegin med Trondheim Symfoniorkester og ville gi ut plate med unggutten, selv om 21 år er svært tidlig i karrieren for en sanger.
– Jeg er kjempeglad i Jussi Bjorling. Han er en av de få skandinavene som har gjort det stort som tenor. Er du fra Skandinavia, må du jo nesten synge Grieg og et skandinavisk repertoar. Operaariene på utgivelsen er også dem som Jussi
gjorde til sitt varemerke, sier Tødenes om sangutvalget. Som inkluderer det passende unntaket Arrivederci Roma.
Til Roma
For til Roma reiste nemlig Bror Magnus i høst for å gå på prestisjeskolen Santa Cecilia-akademiet og samtidig være elev hos Elizabeth Norberg-Schulz.
– Den vakreste, mest fantastiske byen i verden! sier han og sier at det å gå på Santa Cecilia, grunnlagt på 1500-tallet, er en forbindelseslinje til en av hans store helter.
– Beniamino Gigli har gått opp og ned de samme gangene. Det gir meg en enda større drivkraft, jeg er enda nærmere kilden.
Møtet med Elizabeth Norberg-Schulz for første gang - da hun la hendene mot ribbeina hans og lærte ham om pust, og posisjon på kjeve - var viktig.
–For meg ga det mening; å synge handler ikke bare om talent,
men om å bruke maskineriet, sier han om møtet.
– Livs beste valg
Hennes autoritet, innlevelse og pasjon var sterkt for meg. Hun tilhører bel canto-tradisjonen, den italienske stilen som også Pavarotti og Caruso fulgte. Å få henne som sanglærer er det beste valget jeg har gjort i mitt liv, sier Bror Magnus.
Overgangen fra å stå mer i bakgrunnen og spille gitar til å stå
i front på scenen ble stor.
– Jeg visste ikke noe om det å være sanger, jeg bare hoppet på sangerlivet. Da jeg gikk på NTNU, slo det meg at jeg ikke hadde mål og motivasjon for hva jeg skulle gjøre med sangen. Alt føltes så alvorlig, jeg turte ikke være meg selv fordi jeg måtte tenke på så mye annet enn musikken.
Men Bror Magnus Tødenes liker utfordringer. Han spilte inn en demo. I kjølvannet kom det sangoppdrag - mange nok til at han begynte å like å stå på scenen og fant selvtilliten som klassisk sanger.
– Det er absolutt verdt det, møtet med publikum er en high, ler han.
Salzburg neste
Neste by ut nå for Bror Magnus Tødenes blir Salzburg, hjem for et av verdens største, klassiske musikkfestivaler. Dit reiser han sommeren 2015 for å være der hele sommeren og delta i Salzburg-festspillenes Young Singers Project.
Det er litt av et nåløye. Enda et nåløye, sier han om sin hittil nyeste utfordring.
Men han har aldri glemt gitaren. Tvert om.
– Det jeg lærte av å spille gitar, var uvurderlig.