På 100-årsdagen for Bjørnstjerne Bjørnsons bortgang ble dikteren mandag minnet både i Oslo og i sin ungdoms by, Molde.
I Oslo la kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) ned krans på graven hans på Vår Frelsers Gravlund. I Molde ble Bjørnson-statuen i sentrum, foran dikterens gamle skole, bekranset av teatersjef Carl Morten Amundsen ved Teatret Vårt. Skuespiller Per Egil Grimstad leste fra Bjørnsons Jeg velger meg april og Løft ditt hode.
Tente flammen
Carl Morten Amundsen og Paul Emil Grimstad under kransepåleggingen i Molde i dag.
Foto: Herskedal, Kjell / ScanpixPrestesønnen Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp på Nesset prestegård i Romsdal og gikk på latinskole i Molde. Teatersjefen sa i talen sin at det var fra denne lille byen og i en alder av bare 15 år han tente revolusjonens flamme gjennom Frihetens tale til moldenserne i lokalavisen Romsdals Budstikke.
Det var fra Molde han startet kampen for de små nasjonene og for fremgang og frigjøring for det enkelte mennesket, for allmenn stemmerett, kvinners frigjøring og utdanning for alle. 1848-revolusjonen var en slags politisk bondefortelling, naiv
kanskje, men full av pågangsmot og begeistring, sa Amundsen.
Litt ufred også
Amundsen sa at når så mange har tatt avstand fra Bjørnsons diktning i dag, så kan det skyldes provokasjonen som det naive og troskyldige utgjør. Uansett hvor pompøs landsfaderen Bjørnson kunne bli, også i lyrikken, uansett hvor store ord og idealer han lar fly fra tungen, så merker man den unge Bjørnson fra maidagen 1848.
Amundsen holdt talen sin foran statuen, klemt inne mellom en veldig trafikkert vei og en parkeringsplass, med Bjørnsons gamle skole så vidt synlig i bakgrunnen og med NAVs nye administrasjonsbygg i synsfeltet mellom dikteren og de høye
fjelle på andre siden av fjorden.
Jeg lyser fred over Bjørnstjerne Bjørnsons minne, men for at vi ikke skal glemme ham og slutte å lese ham har jeg lyst å ta ham litt på ordet også: Så jeg lyser samtidig en god porsjon ufred over minnet også, sa Amundsen.
