NRK Meny

Tretthetsbrudd i dieselrør førte til brannen på «Nordlys»

Tretthetsbrudd i dieselrør var årsaken til brannen på hurtigruteskipet «Nordlys» for ett år siden. Det fremgår av den foreløpige havarirapporten som nå er lagt frem.

Artikkelen er flere år gammel.

15. september for ett år siden steg den svarte røyken opp fra hurtigruteskipet «Nordlys» under innseilingen til Ålesund. To besetningsmedlemmer omkom og to kom alvorlig til skade under brannen. Nordlys hadde 207 passasjerer om bord.

I forbindelse med ettårsmarkeringen har Statens havarikommisjon lagt frem en foreløpig rapport. Den endelige rapporten er først ventet våren 2013.

På ettårsdagen ble de omkomne minnet med et minutts stillhet. De pårørende er også inviterte til denne ukens seglas med «Nordlys». I forbindelse med ettårsdagen sendte administrerende direktør i Hurtigruten brev til alle passasjerer og ansatte som var om bord da brannen brøt ut.

Video Fakta om hurtigrutebrannen

Slik så det ut da det brøt ut brann på hurtigruteskipet «Nordlys» for ett år siden.

Brudd i dieselrør

Havarikommisjonen har ved flere anledninger pekt på diesel som ble antent av varme flater som årsak til brannen. Men den nye, foreløpige rapporten, inneholder nye nyanser i beskrivelsen av årsaken til at diesel sprutet ut.

Mens det tidligere har vært pekt på en løs pumpe, skriver havarikommisjonen nå at diesellekkasjen mest sannsynlig var forårsaket av utmattingsbrudd i drivstoffrørerene tilknyttet drivstoffpumpe 5 fremme på styrbord hovedmotor.

Det har vært tretthetsbrudd i et rør, og dieseltåke har blitt antent av varme flater forteller kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten, Ragnar Norum.

Video Brannskader inne i MS "Nordlys"

Det ble enorme skader i motorrommet på «Nordlys» under brannen.

Reparasjoner på flere skip

Statens havarikommisjon har gjennomført målinger også på søsterskipet til «Nordlys». Her ble det avdekket flere varme overflater som var i stand til å antenne dieseltåke. Temperaturene kom langt over 220 grader celsius under normal drift. I henhold til nasjonale og internasjonale bestemmelser skal overflater som overstiger 220 grader være isolert, heter det i rapporten.

– Vi har fortløpende utbedret dette, både på «Nordlys» og alle de andre relevante skipene i flåten vår. Og når det gjelder «Nordlys» har jo den fått totalt oppgraderte motorer og alt elektrisk anlegg ved motorene er skiftet, sier Norum.

Video Det gjekk eitt døgn før redningsmannskapet fekk kontroll med det krengande hurtigruteskipet

Under bergingsaksjonen gikk «Nordlys» lekk og var i ferd med å krenge ved kai.

Høy varme ved dieselrørene

Statens havarikommisjon beskriver en svært høy varme der dieselrørene sprakk. «Nordlys» gikk på diesel med spontan antennelsestemperatur på 225 grader celsius, og den nærmeste indikatorkranen uten tilstrekkelig isolasjon befant seg mindre enn 30 centimeter fra røret med brudd.

– Så langt vi er kjent med dette, er det ikke snakk om noen konstruksjonsfeil. Det har også vært ulike teorier om hvilke områder som burde være tildekket. I enkelte tilfeller kan også selve tildekkingen være kilde til brann, sier Norum.

Bytter slukkesystem

Hurtigruten har også bestemt seg for å bytte slukkesystemene på skipene sine. «Nordlys» hadde slukkesystem med CO2. Dette slukker brann effektivt, men setter menneskers liv i fare om de befinner seg i området. Nå skiftes disse anleggene ut med vanntåkeanlegg.

– Vi ønsker å gjøre alt vi kan for å forbedre tryggheten for våre ansatte og passasjerer. Derfor har vi også tatt beslutning om å bytte ut slukkesystemene på alle skipene som har CO2-anlegg, sier Norum.

Endelig rapport i 2013

Den endelige rapporten kommer først i 2013. Denne rapporten kommer til å inneholde flere detaljer om som hadde betydning for hendelsesforløpet og utfallet av brannen. Også dramatikken rundt vannlekkasjen og faren for krengning kommer til å bli belyst i rapporten.

Før den endelige rapporten skal ferdigstilles, vil havarikommisjonen også vurdere rederiet sikkerhetsstyringssystem. Undersøkelsene skal også inkludere tilsynsmyndighetenes rolle.

Vi har tett dialog med havarikommisjonen og med andre ekspertmiljøer. Vi føler vi har fått jobbet godt med funnene som er gjort. Vi føler vi har kommet videre og har fått gjort noe med de forholdene som har vært nødvendige, sier Norum.

Siste video/lyd

Mange geitebønder i landet vil ha den elektriske geiteklaven til Gjemnesbedrifta Nofence. Produksjonen pågår for fullt, men geiteklaven er enno ikkje godkjend. Gründerbedrifta treng beitesesongen 2017 for å gi Mattilsynet dokumentasjonen dei krev.
Dei fleste har meir enn nok med å SJÅ utfor kanten på den hundre meter høge Zakariasdammen i Tafjorden på Sunnmøre.
Men det finst folk som vil betale for å få seg ein luftig tur. Og frå neste veke av kan dei gjere akkurat dét...
Fiskesperra som skal redde den nasjonale lakseelva Driva, blir slakta av ekspertar på behandling av gyrosmitte. Miljødirektoratet er ansvarleg for prosjektet til seksti millionar kroner. Dei meiner det trengst berre små justeringar.