Har fått nye modeller for å overvåke bevegelser i fjellet

Vinteren har ikke helt sluppet taket i fjellsiden over Romsdalen. Ved Veslemannen er det fremdeles mye snø som skal smelte og gi fuktighet, og geologene følger med på bevegelsene.

For nå har Veslemannen begynt å bevege på seg igjen. I mai begynte hastigheten i det øvre partiet å øke og den fortsatte å øke utover i juni.

– Vi ser at partiet Veslemannen nå er aktivt. Det er mye ferske spor. Så ligger det en del snø igjen, men faktisk mindre snø enn det har vært tidligere, sier seksjonssjef i NVE, Lars Harald Blikra.

Den siste uken har hastigheten stabilisert seg på 3–4 millimeter per dag.

Men et par centimeter i uka uroer ikke geologene.

– Det er en forventet bevegelse, sier Blikra.

Nye modeller som kan estimere bevegelsen

Onsdag har geologene vært oppe på toppen av Mannen – det store fjellpartiet som de siste årene har kommet i skyggen av Veslemannen.

Der ser de ned på partiet som har fått enorm oppmerksomhet de siste to årene. Partiet Veslemannen som står i fare for å rase ut er 180 000 kubikkmeter stort og truer både bosetting, jernbane og veien i Romsdalen. Da dette partiet bevegde seg på det raskeste i fjor hadde det en kort periode en maksfart på 16 centimeter i døgnet før det roet seg igjen.

• Les også: Slik vil fjellet selv varsle raset

I år er bevegelsene kommet tidligere enn i fjor fordi været har vært varmere. Men bevegelsene er konsentrert i den øvre delen, og derfor tror geologene at det kan hende man ikke ser de store endringene før lenger utpå sommeren. Men med raskere snøsmelting og regnvær kan tilstanden fort endre seg. Nå har geologene fått utarbeidet nye modeller for å overvåke bevegelsene i fjellet.

– I fjor startet vi et samarbeid med universitetet i Lausanne i Sveits. Og der har vi fått utviklet en modell som prøver å ta nedbør, snøsmelting og temperaturer inn, for så å estimere hva bevegelsen vil være, sier Lene Kristensen som i NVE.

Kan gi prognose en uke fremover

Med beregninger ut ifra vær og nedbør kan den nye modellen gi prognoser for bevegelser en uke frem i tid.

– Hvis vi begynner å se mer bevegelse enn modellen tilsier så vet vi at det kanskje begynner å oppføre seg ustabilt, og da vil vi kanskje bli urolige for at det kan begynne å gå ut, sier Kristensen.

Men de vet ikke når raset kan komme.

– Det vet vi aldri, for vi opererer med natur, så det er overvåkingen og signalene som fjellet sender vi må basere oss på, sier Blikra.