Ny studie kan gi kraftig kutt i antibiotikabruk

Iris Relling Nielsen jobba som fastlege i Haram på Sunnmøre då ho sjølv fekk akutt biholebetennelse. Ho ville ikkje ta antibiotikatablettar på grunn av biverknadene, men så fekk ho også augekatarr.

– Då tok eg Kloramfenikol augedropar for å behandle augekatarren, og det skjedde noko heilt fantastisk. Etter nokre få dropar losna det i biholene, og eit par dagar etter var eg heilt frisk, fortel ho.

Skreiv dårleg søknad

Relling Nielsen var privatpraktiserande lege, og hadde meir enn nok å gjere. Ho var difor svært skeptisk då legevenner oppfordra henne om å søke pengar for å undersøke omaugedropar verkeleg kunne vere meir effektive enn antibiotikatablettar mot akutt biholebetennelse i kjeven.

– Eg gav etter for presset, og skreiv ein elendig søknad i håp om at han skulle bli avvist. Men så fekk eg pengar, og då var det berre å sette i gang.

Pilotstudien viste at dei som brukte augedropar i snitt blei friske to dagar før dei som brukte tablettar. Studien var for liten til å råde legane om å bruke denne medisinen mot biholebetennelse.

Men no har Antibiotikasenteret for primærmedisin fått innvilga pengar frå Norges forskingsråd – der dei mellom anna vil gjere ein større studie av funna til Iris Relling Nielsen.

Mest unødig bruk

Biholebetennelse er den tilstanden der det blir skrive ut mest antibiotikatablettar av allmennlegane, samtidig som det har vist seg å ikkje ha så god effekt.

– Dette er den diagnosen som sannsynlegvis medfører mest unødvendig antibiotikabruk, og det var nettopp derfor vi søkte, seier Sigurd Høye som er postdoktor ved Antibiotikasenteret for primærmedisin.

Verdas helseorganisasjon har slått fast at antibiotikaresistens er den største helsetrusselen verda står overfor. Høye håper forskingsprosjektet dei no har fått pengar til vil føre til meir effektiv behandling av biholebetennelse, og gi mindre antibiotikabruk og resistente bakteriar også i andre land. Sjølv om det er antibiotika også i augedropane, vil dei skape mindre resistente bakteriar enn tablettar som blir tatt opp i heile kroppen.

– Dei fleste land har eit mykje høgare forbruk, og større problem med resistente bakteriar enn vi har i Noreg. Her i landet er vi i den heldige posisjonen at det blir satsa på forsking på antibiotika, og folk flest er opptatt av å ikkje bruke for mykje. Dermed kan våre studiar vere med på å få ned forbruket også i andre land, seier Høye.

Målet er at prosjektet til Antibiotikasenteret for primærmedisin skal gi svar om tre til tre og eit halvt år – femten år etter at fastlege Iris Relling Nielsen tilfeldig oppdaga effekten av augedropane.