Morgan Berg må vere den første sjømannspresten som seglar så langt innanskjærs som i lengst inn i Geirangerfjorden.
For medan sjømannsprestar flest oppsøkjer framande hamner i utlandet, skal han tilby åndeleg rettleiing hos turistar og utanlandske tilsette i hotellnæringa, og om bord på ferja Bolsøy mellom Geiranger og Hellesylt.
– Dersom vêret var heilt elendig, og det regna veldig mykje, og eg var heilt fortvilt, då ville eg bedt presten om hjelp, seier ei kvinne som er på veg ut geirangerfjorden saman med ein heilt busslast med austerrikske turistar.
Første turistpresten i Geiranger
Ho er ikkje åleine om å ønskje presten velkomen i ny praksis, men vedgår at ho blei litt overraska då ho såg mannen med prestesnipp stige om bord i ferja.
Aldri før har Møre bispedømme hatt ein eigen turistprest i Geiranger.
– Eg merkar det er overraskande stort ønske og behov når eg først kjem til det stadiet at dei skjønar at dei kan prate dersom dei ønskjer det, seier Morgan Berg.
Langt utanfor si eiga komfortsone
Han begynte i sommarjobben for knappe to veker sidan, og seier han må gå langt utanfor si eiga komfortsone, for å tørre å ta kontakt med turistar på ferie. Til dagleg er han prest i Spjelkavik kyrkje i Ålesund, og jobbar som prestar flest.
No er ein viktig del av arbeidet å kome i kontakt med folk, og vere til stades dersom nokon vil snakke med han.
– Eg ser veldig ofte om dei har nok med å ta bilde og sjå utover fjorden, eg er ikkje interessert i å gå på dei slik at dei ikkje får gjort det dei skal, å få vere turistar utan masse innblanding frå folk som skal spørje korleis dei har det, seier han.
Glade for å ha presten om bord
Skipper Per Talleraas på ferja Bolsøy syns det er flott å ha med ein prest om bord. Berre i år er det ifølgje reiselivsnæringa venta nærare 700 000 turistar til den vesle turistbygda. Det er ikkje til å unngå at folk opplever skadar og ulykker, og kjem i situasjonar der det er godt med ein prest.
Også mange av dei tilsette i turistnæringa er langt heimanfrå.
Inga Kupetauskiene frå Litauen, som jobbar i kafeen, er glad for å ha ein sjømannsprest om bord.
– Eg trur at folk her om bord tenkjer mykje, både om seg sjølv, framtid og fortida, og kanskje treng nokon å snakke med. Då er presten den beste å snakke med, seier ho.