Hopp og haiku og blåbær-te

Endre Ruset fra Molde er på plass i på Høstscena sammen med Stian Omenås og Karin Augusta Nogva. De møttes her for første gang for ett år siden. Da også var det i regi av Ålesund Teaterfestival. Nå er de tilbake med forestillingen «Haiku på..»

Haiku på Jacu

Nede i lagerrommet til Jacu kaffebrenneri i Ålesund sentrum har de tre kunstnerne innredet lokalet med ryer på gulvet, kaffesekker å sitte på, en scenevegg, te-krus og musikkinstrumenter. Publikum, tretti i tallet, får beskjed om å ta av seg på beina og sette seg stille ned på jutesekkene. Så begynner Stian Omenås å spille på de mange forskjellige instrumentene som han har tatt meg seg fra turer til Østen.

I dag handler det om Noriaki

Endre Ruset sitter lenger inne i lokalet. Han tar frem diktsamlingen Noriaki som kom i fjor. Den inneholder 74 haikudikt om den japanske skihopperen Noriaki Kasai.

–En veldig fin fyr som jeg hadde gleden av å møte i Vikersund sist vinter, sier Ruset. Han fikk et eksemplar. Visste du at Noriaki står igjen og signerer autografer til alle har fått? I hvert renn?

Dikta er korte:

Te-seremoni

Midtveis i den halvtimes lange forestillingen slipper Kari Augusta Nogva til med en liten te-seremoni.

Alle frammøtte får et lite te-krus og etter hvert kommer Kari rundt og heller i nytrukket blåbærlyng-te. Den skal drikkes på en spesiell måte. Stian Omenås fortsetter å spille på den mange ulike instrumentene, men også på trompeten som er hovedinstrumentet hans.

De tre mener dette er en spennende kunstform. Publikum får både i innblikk i japansk kultur, musikk, poesi og te-servering. – Vi gjorde det i i Valldal i sommer, og nå ønsker vi å gjøre det hopptårnet på Lillehammer, sier Omenås.

Skjønner at det er smalt

–Haiku er en spesiell diktform, og jeg skjønner at det er smalt, men det handler om å treffe et punkt, det samme som i hoppsporten, du skal treffe hoppkanten, avslutter Endre Ruset. Lørdag er det klart for ny forestilling samme sted

Les også: Stemningsfullt på Aasen-tunet