NRK Meny
Normal

Klarer ikke slippe løs gleden

Matros Egil Hafsås var en av de sju som ble
berget da Bourbon Dolphin kantret. Jeg sto på dekk og fulgte med. Det var det som reddet meg, sier han.

Egil Hafsås - Bourb9on Dolphin-forliset
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Jeg er veldig glad for å bli plukket opp og være i sikkerhet. Men de andre, det er så vanskelig å sitte her. Jeg klarer liksom
ikke å sitte her og slippe løs følelsen av å være berget. Det var jo folk igjen i båten som ikke kom seg ut. De er der ennå, fortalte matrosen til pressen lørdag kveld.

La på sprang

To dager etter den dramatiske hendelsen utenfor Shetland
fortalte Egil Hafsås om det som skjedde. Han sto på a-dekk og så på kreftene, hvordan naturkreftene og kreftene i maskinen på båten virker. Båten begynte å krenge mot babord. Hun rettet seg opp, men så begynte hun å krenge igjen, mer enn normalt.

- Jeg syntes først det var fascinerende, så kom hun tilbake og
jeg tenkte: Skal jeg gå og ha på meg redningsvesten min. Men da
kom hun tilbake igjen og da enda mer. Da sprang jeg så fort det
lot seg gjøre fra der jeg var og framover for å få på meg
redningsvest.

Hentet redningsvester

Egil Hafsås er sammen med direktøren i rederiet Bourbon
Offshore, Trond Myklebust, personalkonsulent Erhard Hermansen i rederiet og sjømannspresten Torbjørn Holt når han forteller
historien sin. Han blir tydelig beveget flere ganger når han går gjennom opplevelsene.

 
- Jeg traff to av lærlingene som vi har i maskinen akkurat da
jeg rundet et hjørnet og fortsatt mot en stor kasse vi har ved
hovedinngangen. Jeg tok med meg en redningsvest til meg selv og
hver sin til lærlingene. Jeg sprang opp igjen på siden og sa: Få
på dere redningsvestene så fort dere kan. Og da vi holdt på med
det, så kom kokken og to matroser til og de hadde også fått med
seg hver sin redningsvest. Det var et forferdelig bråk og båten
gikk mer og mer til babord. Jeg begynte å skjønne at dette går
ikke. Og da ropte jeg til alle: Vi må bare berge oss karer.

Skled av båten

Hafsås forteller at da fartøyet krenget enda mer mot babord,
begynte han å klatre opp på rekken. Så lå hun helt på skeive og jeg sprang fremover på skutesiden på båten. Etter hvert rullet hun rundt, og da jeg kom lenger fram rullet hun så mye rundt at jeg skled av båten, sier matrosen, som mener han hadde flaks:

- Båten driftet heldigvis vekk fra meg. Jeg så de to lærlingene
i sjøen mellom meg og båten. Det kom en container drivende og
jeg ropte at de måtte knipe seg fast til den containeren, det
gjorde de og jeg ventet selv på at den skulle komme drivende mot
meg og jeg greide å knipe meg fast i den jeg også.

Holdt motet oppe

I det kalde vannet holdt sjøfolkene motet oppe ved å snakke med
hverandre. - Vi pratet sammen. Pratet og pratet for å holde motet oppe. Vi hadde flere båter i operasjon rundt oss, så vi var rimelig sikre på at før eller siden måtte de komme og finne oss. Så kom de og fikk plukket oss opp. Jeg så tre i flåten som de hadde greid å
få utløst. Jeg så en av dem bli plukket opp av redningsbåtene og
kom om bord i den, avslutter matrosen.