NRK Meny

Gylne tider i skogen

Det er beste tømmerprisen på sagtømmer siden ekstremværet Dagmar og markedet vil ha tømmer fra skogen. Det er igjen lukrativt med hogst og flere går fra krisenæringer og satser nå skogsdrift.

Hogstmaskin i furuskog

Hogstmaskinen i arbeid i furuskogen på Torhus i Eresfjord.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Fra sin base i Eikesdal er entreprenør Tor Olav Vevang på oppdrag for Allskog i skogen på Torhus i Eresfjord. Her feller og kvister den moderne hogstmaskinen hans store furutrær. Den andre maskinen laster tømmeret og frakter det gjennom skogen ned til hovedvegen, der tømmerbiler overtar transporten til Malo kai i Molde for utskiping til Tyskland. Grana går til utlandet. Furua til Nordmøre mens resten går til Skogn.

Tor Olav Vevang

Entreprenør Tor Olav Vevang har flust med arbeid i skogen om dagen mange sted i Romsdal.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Les også Mer tømmer over kai

– Det har vært jevnt god pågang av oppdrag hele tida, sier Tor Olav Vevang. Nå håper vi på økt effekt med økte priser. De fleste skogeiere etterspør høyere priser og applauderer det. 400 kroner kubikkmeteren betales for gran og 350 for furu.

– I fjor tok vi ut 300.000 kubikkmeter sagtømmer. Det samme satser Allskog på i år i Møre og Romsdal, sier skogbruksleder i Allskog, Hjørdis Asphol. Mengden tømmer som blir tatt ut er tredobla de siste 6–7 åra.

Det er økt aktivitet innen byggebransjen og stor etterspørsel etter sagtømmer fra inn- og utland. Det meste av tømmeret går til Tyskland med båt. Noe går også til Belgia og til Trøndelag til sagbrukene og industrien langs Trondheimsfjorden.

Mangler sagbruk

– Dessverre har vi ikke lenger sagbruk i Møre og Romsdal som tar større mengder, sier Asphol. Derfor må sagtømmeret sendes enten til utlandet eller til Trøndelag der industrien ligger.

Hvorfor har vi ikke lenger sagbruk i Møre og Romsdal?

Hjørdis Asphol

Gode priser og stor etterspørsel etter sagtømmer, sier skogbruksleder i Allskog, Hjørdis Asphol

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

– Det kan vi bare spekulere på, sier skogbrukslederen. Men det kan ha noe å gjøre med at vi lenge hadde gode tider med verftsindustrien og oljerelaterte bedrifter her i Møre og Romsdal. Kanskje blir det annerledes nå når det går dårligere for disse og at det blir større interesse for skogen igjen.

Har skogeierne vært mye på vent de siste åra på grunn av lave priser?

– Ja, det kan du sikkert ha noe rett i. Men det har heller ikke vært så stor tilgang på entreprenører. Kanskje har mange måttet vente lenge fordi skogentreprenørene har vært i Trøndelag. Nå har vi bygd opp flere lag med lokale entreprenører.

Les også Gode tilskudd til skogsdrift

Entreprenør Tor Olav Vevang syns også det er synd at vi ikke har sagindustri her i fylket, så mye skog som blir tatt ut her nå.

– Her er det noen som sover i timen, sier Tor Olav Vevang.

Tømmertransport i skogen

Stor fin furu hentes ut av skogen i Eresfjord

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Siste video/lyd

Mange geitebønder i landet vil ha den elektriske geiteklaven til Gjemnesbedrifta Nofence. Produksjonen pågår for fullt, men geiteklaven er enno ikkje godkjend. Gründerbedrifta treng beitesesongen 2017 for å gi Mattilsynet dokumentasjonen dei krev.
Dei fleste har meir enn nok med å SJÅ utfor kanten på den hundre meter høge Zakariasdammen i Tafjorden på Sunnmøre.
Men det finst folk som vil betale for å få seg ein luftig tur. Og frå neste veke av kan dei gjere akkurat dét...
Fiskesperra som skal redde den nasjonale lakseelva Driva, blir slakta av ekspertar på behandling av gyrosmitte. Miljødirektoratet er ansvarleg for prosjektet til seksti millionar kroner. Dei meiner det trengst berre små justeringar.