- De kunne ha vært utryddet nå

Vi er i hagen til Gerd Fjellanger i Ulstein på Sunnmøre. Her kryr det av iberiaskogsnegler. Eller brunsnegler eller mordersnegler som mange kaller dem.

– Da jeg kom hjem var hele veggen her full av snegler. Det var fullt både på utsiden og på innsiden, forteller hun.

Brunsneglen har ingen naturlige fiender. Og den formerer seg raskt. Hver snegle legger 400 egg i løpet av sommerhalvåret.

– Nå har denne sneglen tatt fra meg omtrent all hageglede. Det har vært helt håpløst, sier Fjellanger.

• Les også: Nasjonal snegledugnad
• Les også: Brunsneglene på frammarsj i vest

– Vi trenger en snegledugnad

Nå går flere hagelag sammen og starter kampanjer for å kvitte seg med sneglene. I Ulstein og Hareid på Sunnmøre har de bestemt seg for å bruke et preparat som skal spres i hagene.

– Vi trenger en snegledugnad, sier leder i hageselskapet i Ulstein og Hareid, Berit Aarseth.

• Les også: Jager og eter iberiasnegler
• Les også: Kvitt deg med mordersneglene

Små ormer angriper sneglene

Metoden som nå tas systematisk i bruk, er et biologisk preparat som baserer seg på små levende organismer som går til angrep på sneglene. Sneglene spiser så hverandre og overfører organismene til hele sneglestammen.

På fagspråket kalles organismene nematoder. Dette er små rundormer som lever som parasitter på andre dyr. Det finnes 15 000 arter, og slike nematoder regnes av mange som jordklodens mest utbredte dyreart. Under normale forhold medvirker den til nedbrytningsprosessene i naturen.

– Når først en snegle er smittet med disse nematodene går nye snegler på og vi får en stor spredningseffekt. De gjør en stor del av jobben selv, sier Torstein Mo som har utviklet metoden.

• Les også: Meld fra om slimete hagegjester
• Les også: Hårete sneglefelle

– Kan utryddes på to år

I 2009 spådde Torstein Mo at iberiaskogsneglen kunne være utryddet til sommeren 2011. I dag vet vi at dette ikke er tilfelle. Sneglen invaderer fortsatt norske hager.

– Det ville ta to år å utrydde denne sneglearten i Norge om denne metoden ble brukt, sier Torstein Mo.

Da metoden ble presentert i 2009 uttalte Torstein Mo at kampen mot sneglene var vunnet.

• Les også: Er hat-sneglen på vei vekk?
• Les også: Ikke like plagsom i år?

Forskerne anerkjenner ikke metoden

Men metoden er ikke anerkjent av fagmiljøet i Norge. Universitetet på Ås og Veterinærhøgskolen har uttalt at metoden ikke skal anbefales. De har fått midler til et forskningsprosjekt, der sluttrapporten skal presenteres først i 2013.

– Vi har litt problemer med forsningsmiljøet, sier Torstein Mo.

• Les også: Går til kamp mot sneglene
• Les også: Vil ha p-piller mot brunsnegl

Støttet av landbruksdepartementet

Selv om forskerne sitter på gjerdet, ble Torstein Mo likevel premiert av Landbruksdepartementet da han lanserte sin metode. Premien fra Landbruksdepartementet var på 10.000 kroner.

Gjennombruddet kom da Torstein Mo oppdager at sneglene er kanibaler, og at de kunne utryddes ved riktig bruk av nematoder.

Mo har bakgrunn fra landbrukshøyskolen på Ås, og har vært engasjert i arbeid med biologisk kontroll av innsekter som opptrer som skadedyr. I flere sammenhenger kan disse brukes som nyttedyr, ifølge Mo.

Øl, salt og elektrisk gjerde

Hver eneste sommer de siste to tiårene har det florert med metoder for å bli kvitt sneglene i hagene. Professor Christoffer Schander ved Universitetet i Bergen sier sneglefeller med øl er en god metode. I Televåg hevder Olav Kallestad at han stopper snegleinvasjonen med elektrisk gjerde.

Mange opplever at sneglen hater salt. I et forsøk på å oppsummere flere metoder, har Grønn hverdag gjort et forsøk på å sette sammen en systematisk oppskrift på bekjempelse av sneglene.

Sneglene engasjerer også bloggerne. I Elisabeth sin blogg om hus og hage kan vi lese om løpebillen, pinnsvinet, frosk og padder som iberiagskogsneglens store fiender.

– Lokalsamfunnet kan bli sneglefritt

Sneglene i Ulstein og Hareid har fått sin første dose med preparat. Slik skal de fortsette annenhver uke. Da er det bare å vente på at de kanibalske sneglene selv bidrar med spredningen av nematodene.

– Hvis alle deltar er det fullt mulig å gjøre lokalmiljøet sneglefritt. Det blir vel enda større engasjement senere på sommeren når sneglene er blitt større. Vi får se lyst på det, selv om det er ille akkurat nå, sier Gerd Fjellanger.