Fylkesrådmannen ønsker pelsdyroppdrett i fremtida

Hopp til innhold

Høringssvaret fra fylkesrådmannen i Møre og Romsdal

Regleverket for dyrevelferd er strengt, og næringa blir tett fulgt opp med hyppige tilsyn av Mattilsynet. Det er derfor ikke grunn til å tro at dyrevelferden i pelsdyrnæringen er dårligere enn i andre husdyrproduksjoner.
Pelsdyrhold er ikke en stor næring i Møre og Romsdal, men den har stor betydning for verdiskaping og bosetting i de bygdene som har klynger med pelsproduksjon.
En avvikling av pelsdyrproduksjonen i Norge vil være dramatisk for sysselsetting og verdiskaping i mange norske bygder.
Pelsdyroppdrett utnytter lokale ressurser, og er med og løser et avfallsproblem for næringsmiddelindustrien ved å bruke rester fra kjøtt- og fiskeforedling som fôr.
Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune slutter seg til flertallet i Pelsdyrutvalget (NOU 2014:15) og støtter en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen i Norge.

Fylkespolitikerne får nå den omstridte saka på bordet. Fylkesrådmannen legger frem en positiv innstilling til pelsdyroppdrett i et høringssvar til pelsdyrutvalget sin rapport.

– Det er en lokalt veldig viktig næring, sier Eivind Vartdal Ryste i regional og næringsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune.

I høringssvaret står det: Pelsdyroppdrett er ikke en stor næring i Møre og Romsdal, men den har stor betydning for verdiskaping og bosetting i de bygdene som har klynger med pelsproduksjon.

Færre pelsdyroppdrettere

For 10 år siden var det 52 pelsdyroppdrettere i Møre og Romsdal. I fjor var det 15, som til sammen hadde 2 700 mink og 2 500 rev.

– Vi ser at det har blitt færre produsenter, men de som er igjen driver større og mer profesjonelt. Dyretallet har ikke gått så mye ned, sier Ryste.

Det er pelsdyroppdrettere i Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Aure og Ørsta.

– Spesielt på Øye i Ørsta er de helt avhengig av å drive pelsdyroppdrett for å ha et næringsgrunnlag. Det har en avgjørende virkning på bosettingen, sier Ryste.

Les også: Pelsdyroppdretter føler seg mobbet

En annen begrunnelse for å beholde næringen, ifølge fylkesrådmannen er at pelsdyr blir foret med avfall fra kjøtt- og fiskeforedling. 80 prosent av pelsdyrene sitt fôrinntak er avfall fra næringsmiddelindustrien.

– De løser faktisk et avfallsproblem for oss, sier Ryste.

Motstand

Pelsdyroppdrettere har fått mye kritikk. Mange grove brudd på dyrevelferden har mobilisert en sterk motstand mot pelsdyrnæringa og et betydelig flertall på Stortinget bedt regjeringen om å vurdere et forbud.

Administrasjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune velger likevel at næringen skal ha en fremtid.

– Vi konkluderer slik som flertallet i pelsdyrutvalget. Man bør fortsatt drive med pelsdyroppdrett, men utvikle det på en bærekraftig måte og regelverket for dyrevelferd må følges.

– Er dere trygg på at næringen i vårt fylke har dyrevelferd som man uten videre kan velsigne?

– Det har vært mange eksempel på dyrevelferd som ikke er bra nok, men det er ikke representativt for en hel næring. Jeg tror pelsdyrnæringen er veldig påpasselig med å følge regelverket og tar grep.