«Henrik» (17) kom seg ut av hasjtåka – redd rusreformen vil gjøre det vanskeligere

«Henrik» måtte tvinges ut av hasjrøyken som tåkela livet hans. I forslaget regjeringen fikk til rusreform kan ungdom selv bestemme om de trenger hjelp. 17-åringen og hjelpeapparatet mener det er en dårlig ide.

"Henrik" mener selv han ikke ville vært rusfri om rusreformen allerede var gjennomført i dag.

Først etter at han fikk hjelp, innså «Henrik» sin egen situasjon.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

En pakke sjokoladekjeks og ei stor mugge vann står på bordet i det som har vært et kommunalt pauserom. Siden september i fjor har «Henrik» møtt opp her hver uke. I fjor høst ble han tatt for å røyke hasj og skrev en såkalt ruskontrakt for å unngå dom.

Helt uten vilje til endring

– Da «Henrik» kom til det første møtet her i høst, tenkte jeg; Kan vi hjelpe han der, så kan vi hjelpe alle, sier miljøterapeut i Kristiansund kommune, Siv Aksnes.

Siv Aksnes i samtale med "Henrik".

For Siv Aksnes er «Henrik» en suksesshistorie. På det halve året han har vært rusfri, har det meste endret seg. Alt i riktig retning.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Gutten foran henne er ikke den samme i dag, og han heter egentlig ikke «Henrik». Vi har valgt å anonymisere ham selv om dette er en suksesshistorie. En suksessformel både han og hjelperne hans frykter kan bli ødelagt hvis regjering og storting gjennomfører forslaget fra rusreformutvalget.

Tvunget til møter

Da «Henrik» signerte ruskontrakten, forpliktet han seg til å delta på samtalemøter og la seg teste for rusbruk.

Ruskontrakt

Ruskontrakten inngås med politiet og forplikter ungdom til å få hjelp.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– Jeg var ikke veldig motivert på det første møtet. Jeg røyka hasj jevnt og hang ikke med på enkle samtaler med kompisene mine en gang. «Henrik» hadde gitt opp. Skolegang var ikke interessant, for det ville bare føre til jobb. Og jobbe ville han ikke. Men hasjrøykinga var ikke et problem, mente han den gang.

Ville stukket av om han kunne

– Hadde jeg fått muligheten til å stikke etter det første møtet, så hadde jeg gjort det, sier «Henrik». Men han fikk ikke muligheten til «å stikke». Om rusreformen gjennomføres slik utvalget tilråder, vil unge i hans situasjon kunne gjøre nettopp det.

Samtale etter inngått ruskontrakt

«Henrik» har forpliktet seg til å møte hjelpeapparatet hver uke i 12 måneder.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Rusreformen legger opp til å bytte straff med hjelp. Men hjelpen skal tas imot frivillig. Ungdom kan bare tvinges til ett enkelt møte. Videre samarbeid er frivillilg. Takker ungdommen nei, må hjelpeapparatet finne andre veier. I alvorlige tilfeller kan tvangsvedtak brukes.

Må skille mellom ungdom og tunge misbrukere

– Jeg er enig i at straff ikke fungerer for de tunge narkomane, men de straffetiltakene vi har mot ungdom er egentlig rein hjelp. Det er behandling, hevder Aksnes. I sitt høringssvar til rusreformen har hun gått hardt ut mot at det er ungdommene selv som skal bestemme om de skal ha mer enn en enkelt oppfølgingssamtale.

– Vi klarer ikke overbevise ungdom om å kutte rusen i løpet av et møte på en time. De fleste vil ikke engang ha innsett at de har et problem før de går ut døra igjen.

Flere advarer

Behandlingsapparatet i Kristiansund er ikke alene om å advare mot endringen. I høringssvarene finner man advarsler fra politi og andre som møter de unge.

Ann Karin Swang

Leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund, Ann Karin Swang.

Foto: NSF

Ann Karin Swang er en av dem som mener rusreformen vil få alvorlige konsekvenser for de yngste. Hun er leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund.

– Å legge opp til full frivillighet for unge som bruker narkotika, vil føre til at færre får hjelp. I vår arbeidshverdag ser vi at det tar lang tid før unge forstår at de har et rusproblem og før de ser de negative helseeffektene. Da kan problemene ha utviklet seg ganske langt, sier Swang.

Omfattende prosess

Sveinung Stensland

Sveinung Stensland er helsepolitisk talsperson for Høyre.

Foto: Erik Waage / NRK

Stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Høyre, Sveinung Stensland, presiserer at det politisk har blitt jobbet mye med rusreformen etter at utvalget kom med sin utredning. Men han kan ikke si om det er gjort endringer i forhold til ungdom i samme situasjon som «Henrik».

– Det finnes ingen grunn til å tro at reformen blir akkurat slik utvalget har lagt frem, men endelig svar får man først når saken legges frem for Stortinget. Det kommer til å skje veldig snart.

– Handler om tillit

En av dem som satt i rusreformutvalget, er Kenneth Johansen. Han er daglig leder i RIO, som er en interesseorganisasjon for mennesker med rusutfordringer. Han mener hjelpeapparatet vil vinne på å gå vekk fra tvang og straff.

Kenneth Arctander Johansen fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon og helseminister Bent Høie på en pressekonferanse 5. oktober 2016.

Kenneth Johansen satt i rusreformutvalget og er leder for interesseorganisasjonen RIO.

Foto: Terje Bendiksby

– Dette er en modell som gjør det enklere for ungdom å oppsøke hjelpeapparatet. Det handler om tillit. Ungdom tar ikke kontakt når de vet at de samtidig risikerer å få straff, sier Johansen, og presiserer at det finnes andre pålagte tiltak som brukes. Men da må det gjøres gjennom formelle vedtak som sikrer rettighetene til barn og ungdom.

Enda et glass vann

På møterommet i Kristiansund har «Henrik» drukket enda et glass vann. Et stort et. Det er på tide med den obligatoriske urinprøven. Den som gir svaret; er han fortsatt rusfri?

– Jeg lover. Den er garantert rein.

– Hadde den vært det om du ikke måtte møte opp her hver uke?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg hadde sikkert vært en sånn fjern person som ikke fikk med seg ting. Den personen er jeg ikke lenger nå.