Antall gårdsbruk i Norge har nesten blitt halvert de siste ti årene. Selv om den rødgrønne regjeringen har fått styre med Senterpartiet i posisjon, har svært mange gårdsbruk blitt nedlagt eller slått sammen til større bruk.
Inge Martin Karlsvik i Møre og Romsdal er bondelagsleder i et av Norges mer fremtredende landbruksfylker, og sier han tror det vil bli enda færre bruk med den blå-blå regjeringen ved roret.
– Den nye regjeringen sier de vil satse på større bruk, men varsler at de vil bruke virkemidler som jeg synes ikke henger på greip. Redusering av bondens priser og overføringsnivået vil senke inntektene og heve kostnadene. Det vil vanskeliggjøre driften av store bruk, fordi man har såpass mange liter og kilo matvarer som skal selges, sier Karlsvik.
– Må være grunnlag for rekruttering
Karlsvik understreker at det er de mellomstore landbrukene som danner grunnfjellet i gårdsdriften i Møre og Romsdal.
Mange av disse kan få det vanskelig når både overføringene og prisnivået skal ned.
– Det samme skjedde da den forrige regjeringen kom til makten. Man kan alltids diskutere hvor mye en bonde skal tjene, men inntektsnivået må i det minste være på et nivå som kan sikre rekruttering og matvareproduksjon. Da må virkemidlene være deretter, sier bondelagslederen.
Saken fortsetter under bildet
Slik så det ut da bøndene i Ørsta og Volda aksjonerte mot landbruksoppgjøret i fjor.
Foto: Terje Reite / NRKVarsler tøft landbruksoppgjør
Nå er det neste års jordbruksoppgjør som blir den neste store prøven. De siste årene har den rødgrønne regjeringen møtt stor motstand i jordbruksforhandlingene.
Senest i fjor aksjonerte bøndene med demonstrasjoner og traktor-konvoier for å markere sin misnøye med oppgjøret. Partene ble da enige om en ramme på 1,2 milliarder kroner. Det var langt ifra det opprinnelige kravet på 1,9 milliarder.
– Hvor tøft tror du neste års oppgjør med den blå-blå regjeringen blir?
– Jeg tror nok det vil bli en god del kamper med den nye regjeringen. Bondelaget sin politikk er veldig klar på hvilken retning landbruket bør ta, og vi ser at vi har flere motsetningspunkt til den nye regjeringen enn til den gamle, varsler Karlsvik.
Han sier de blant annet er uenig i satsingen på større bruk, tollvern og vilje til å satse på norskprodusert mat. Med et svekket tollvern vil de store få svi, fordi de er mer avhengig av prisnivået, som den blå-blå regjeringen vil senke.
Ikke svartmale
Til tross for den kritiske tonen, vil ikke Karlsvik svartmale situasjonen helt. Den nye regjeringen har blant annet sagt at de vil minske byråkratiet og fjerne det omstendelige skjemaveldet.
– Det er ikke bare negative ting i den nye erklæringen. Vi ser blant annet at de vil satse på fondsparing for landbruket. Det er noe bondelaget har etterlyst i mange år, så det setter vi pris på, avslutter han.
