I eit stort, nytt kjøkken på Borgund vidaregåande skole i Ålesund står elevane og testar ut oppskriftene dei har utvikla til ein konkurranse.
– Eg har lyst å drive mitt eige hotell i framtida og då treng eg pengar, så eg har først tenkt utdanne meg til institusjonskokk eller restaurantkokk og jobbe på båt, seier Marie Myhre Valderhaug. Ho synest det er skremmande at institusjonskjøkken rundt om i landet vert lagt ned og sentralisert.
– Eg trur det er forskjell på å lage maten på ein institusjon og treffe dei som skal ete den, i staden for å sende maten frå seg i posar, seier Valderhaug.
Samlebandprinsipp
Ronald Takke er kjøkkensjef ved Glomstua omsorgssenter i Molde. Han har eit brennande engasjement for institusjonskokkfaget og har nyleg motteke den nasjonale Matomsorgsprisen for arbeidet sitt. Kokken likar ikkje utviklinga som har halde på i mange år, der sjukeheimskjøkkena vert sentralisert. Han trur det går ut over rekrutteringa av unge kokkar.
– Dei som vil bli kokk, har lyst å lage mat og ikkje nødvendigvis styre store produksjonsprosessar. Det blir meir ein fabrikkproduksjon med eit slags samlebandprinsipp, seier Takke.
Lagar mat til 800
Ein kilometer frå skulen ligg Ålesund sentralkjøkken, der kokkane lagar mat til 800 personar kvar dag til institusjonane og heimebuande. Bestillingane kjem inn 12 dagar i førvegen og maten vert kjølt ned og transportert ut til kundane 3 dagar i veka. For å lage ein kjøttkakemiddag til så mange, brukar dei fleire dagar. På den eine dagen vert kjøttkakene laga, den neste dagen kan det bli laga saus. Kokk Malin Lund Kleiva meiner likevel ikkje at det er demotiverande å jobbe på denne måten.
– Det er spanande å jobbe med store produksjonar. Det er på ein annan måte, men maten skal vere like god. For oss er det viktigast at resultatet vert bra, seier Kleiva.
Vil jobbe på institusjon
Marie Myhre Valderhaug har sett gulrøtene sine til koking og kjem med gode råd til medelev Peerapat Charoensang som lagar appelsinsaus. Han jobbar med å få ein rundare smak. Meierismør og meir honning må til, meiner Marie. Ho vil gjerne jobbe på institusjon i framtida og håper at sjukeheimane får behalde kjøkkena i huset, slik at matlukta kan spre seg til bebuarane. Ho er ikkje i tvil om at det er bruk for kompetansen hennar.
– Det er vanskeleg å lage god mat til mange med lite pengar, seier Valderhaug.