I vedtaket fra landsmøtet i Frp heter det at partiet er sterk tilhenger av økt frihet for bonden som selvstendig næringsdrivende. Dermed går de mot kravet, som de ser på som en offentlig regulering som bidrar til å fordyre matproduksjonen.
Frank Sve i Fremskrittspartiet.
Foto: Trond Vestre / NRK– Vi ser at det ikke er realistisk å få dette til innen 2024. Konsekvensene kan bli dramatiske dersom overgangen presses gjennom nå. Det er store investeringer som må gjøres. Og på mellomstore bruk er dette kanskje ikke lønnsomt heller, sier Frank Sve.
Vedtaket på landsmøtet i Frp innebærer at de ønsker å utsette kravet til 2034.
I Møre og Romsdal har en rekke bønder advart mot å gå for fort frem i overgangen til løsdrift. For et mellomstort bruk kan investeringene beløpe seg opp i 5 millioner kroner.
– Skal man være framtidig bonde så må man i min generasjon gjøre noe med drifta, sa bonde Lasse Vikhagen Gjeitnes til NRK tidligere i april. Det er fristende å satse, men det er store kostnader og jeg lurer på om jeg skal sitte med så stor gjeld og om det er driftsgrunnlag og framtidsretta å drive i utkanten på en bykommune.
Det er blant annet dyrevelferden som er bakgrunnen for kravet om at kyrne skal få gå forholdsvis fritt i driftsbygningen, fremfor å stå lenket i en bås. Frank Sve sier at det finnes gode løsninger for båsfjøs også.
– Det finnes mange båsfjøs som har gode ordninger. Men her er ikke nok kapital som blir frigjort til å omstille seg til løsdrift. Man vil ikke få dette til til 2024, og da er det fare for konkurser og nedlegginger. Det er ikke vi interessert i, sier Frank Sve.
