Freder 40 vegstrekninger

Hopp til innhold

– Vegene blir fredet for å ivareta en viktig del av vår felles samferdselshistorie. De viser ingeniørkunst og ulike tekniske løsninger i ulike perioder, uttaler riksantikvar Jørn Holme.

Ny veg på fredningslisten

Det er ikke bare gamle, historiske veganlegg som blir fredet. Også den forholdsvis nye Atlanterhavsvegen ytterst på kysten av Nordmøre er fredet.

– Når vi freder også nyere vegstrekninger som Atlanterhavsvegen, gjør vi det for å sette et kvalitetsstempel på det ypperste av norsk vegkunst, sier Holme.

• Går imot freding av vegar

• Historisk kystkultur for framtida

• Farleg fiske på Atlanterhavsvegen

Trafikksikkerhet

Halvparten av vegstrekningene som nå blir fredet er nedlagt og er uten trafikk. Disse blir nå bevart for ettertiden i sin nåværende form. Den andre halvparten er imidlertid veger med full trafikk. Her blir det anledning til å utføre utbedringer, mellom annet for å styrke trafikksikkerheten.

- Fredningen sørger for en styrt utvikling av disse vegene og går ikke på bekostning av trafikksikkerheten. Trafikksikkerhetsaspektet er ivaretatt i forvaltningsplanene, forklarer Liv Marit Rui.

• Spektakulært turistsenter

•

Skilt og informasjon

Det vil etter hvert bli satt opp skilt og informasjonstavler ved de fredete vegene. Fredning av vegene er et ledd i oppfølgingen av Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, som ble utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og var ferdig i 2002.

• Børselvfjellet i Lebesby og Porsanger.

• Kobbevåg i Hasvik

• Gammelvegen i Øksfjord, Loppa

• Efjordanlegget, Ballangen

• Sulitjelmavegen, Fauske

• Nordfosen, Osen

• Flatmark, Skiri i Rauma

• Carl Johans vei, Verdal

• Geirangervegen, Stranda

• Atlanterhavsvegen, Eide og Averøy

• Borgund, Lærdal

• Seltunåsen, Lærdal