Foss Solevåg: – Det vil bety utrolig mye

– Det er faktisk en av de få merittene jeg har, som ikke Henrik Kristoffersen har. Så det pleier jeg å gni litt inn, smiler Sebastian Foss Solevåg om kongepokalen han vant under NM i 2015.

Ålesunderen er i hjembyen på ferie og lader batteriene sammen med venner og familie før en ny sesong på jakt etter nye og større triumfer braker løs.

Slalåmkjørerens beste plassering i sesongen som gikk var 3.-plassen i St. Moritz og nå er 24-åringen lysten på mer.

– Jeg må alltid ta nye steg og da blir det å få mer pallplasseringer og kunne være med å kjempe om seieren. Fjorårssesongen var tøff, men det løsnet på slutten med en 3. plass som satt kronen på verket, sier han.

Hva vil en eventuell verdenscupseier betyr for deg?

– Det vil bety utrolig mye, sier Foss Solevåg.

Til New Zealand og Chile

Det norske laget tok sensasjonelle 20 verdenscupseire til sammen i sesongen som gikk og Foss Solevåg håper utviklingen fortsetter slik at han kan bidra til seiersankingen i sesongen som kommer.

Han finner inspirasjon i lagkameratene og de i han.

– Det e veldig motiverende og man hjelper hverandre. Vi har en veldig bra kultur både på trening og i renn, og det tror jeg er oppskriften på hvorfor vi har gjort det så bra, mener han.

Sammen med resten av laget er han inne i en egentreningsperiode nå hvor det meste foregår i barmark. Etter ferien skal laget blant annet til New Zealand og Chile.

– Det er den det er verst å stå opp om morgenen for å gjøre. Det er ski vi driver med, og derfor er barmarkstreningen en tyngre, men viktig periode, forteller Foss Solevåg.

Unikt alpinmiljø i Spjelkavik

At ålesunderen har klart å etablere seg i verdenstoppen i slalåm har krevd stor innsats fra han selv og de rundt han.

I Spjelkavik, hvor han kommer fra, er det en liten alpinbakke, men den er sjelden åpen. For å komme seg til det nærmeste, gode skianlegget kreves det en kjøretur på over én time.

– Det har krevd en stor innsats av klubben og foreldrene våre, som fikk oss i bakken og på trening. Det har vært et veldig bra miljø i Spjelkavik, men jeg har bare stått i bakken her 3–4 ganger fordi den aldri var åpen. Men i tillegg til meg har også Mona, Nina og Lene (Løseth jou.anm.) gjort det veldig bra internasjonalt, forteller han