– Vi forventer at begge parter strekker seg langt i jordbruksforhandlingene og kommer til en avtale i år, sier Line Henriette Hjemdal og Pål Farstad som er landbrukspolitiske talspersoner i KrF og Venstre
De mener at dersom det ikke blir en avtale i år, kan det være svært skadelig for legitimiteten til forhandlingene i fremtiden. Jordbruksforhandlingene skal etter tidsplanen være avsluttet 15. mai.
- Les også:
Skadelig om det ikke blir avtale
Når regjeringen og organisasjonene ikke blir enige er det tradisjon for at tilbudet går uendret gjennom i Stortinget.
I fjor gikk KrF og Venstre i forhandlinger for å bedre tilbudet. KrF og Venstre mener situasjonen nå er så kritisk at det for begge parter i forhandlingene vil være svært skadelig dersom det ikke blir avtale.
– Blir det brudd risikerer regjeringen ikke å oppfylle Stortingets føringer og de klare signalene som ble gitt i avtalen med KrF og Venstre i forbindelse med fjorårets oppgjør, sier Farstad.
– Landbruksorganisasjonene risikerer å miste det viktigste landbrukspolitiske verktøyet i verktøykassen, fortsetter han.
- Les også:
– Inntektsveksten er viktig
I forbindelse med behandlingen av fjorårets oppgjør uttalte et flertall på Stortinget at det skal legges til rette for både små og store bruk, at matproduksjon skal økes og at inntektsveksten i landbruket skal være på linje med andre grupper.
– Dette er viktige føringer som Stortinget har gitt for landbrukspolitikken. For at vi skal øke matproduksjonen trenger vi at alle arealer tas i bruk. Da må vi sikre at det også er lønnsomt å produsere på de små og mellomstore brukene. I tillegg må kornøkonomien styrkes og melkeproduksjonen opprettholdes i distriktene, sier Hjemdal.
– Inntektsveksten er den viktigste faktoren for at nye personer skal komme inn i landbruksnæringen, og for at vi kan beholde de som allerede er der. I dag er det et inntektsgap mellom bønder og andre grupper, dette bør reduseres dersom landbruket skal være en attraktiv arbeidsplass, sier Farstad.
- Les også: