Hopp til innhold

Forhandler om storkommune: – Vi ønsker ikke et skinndemokrati

En ny storkommune på Sunnmøre får et felles kommunestyre med 77 politikere. Men det vanskelige spørsmålet er hvor mye ansvar og innflytelse lokalsamfunnene skal ha i fremtiden.

Sunnmørspolitikere diskuterer kommunereformen

Sunnmørspolitikerne diskuterer hvor mye som skal delegeres lokalt

Foto: Trond Vestre / NRK

Spørsmålet om lokalt demokrati kan bli avgjørende for om en lykkes med storkommuneprosjektet. De som bor i dagens kommuner må sitte igjen med en følelse av at de har innflytelse.

Det er enighet om en modell med en et felles, sentralt kommunestyre for den nye kommunen. I tillegg skal det opprettes kommunedelutvalg med grenser som langt på veg vil følge dagens grenser.

Politisk styring

Sunnmørskommunene diskuterer kommunereformen

Friske diskusjoner under forhandlingene om en storkommune på Sunnmøre.

Foto: Trond Vestre / NRK

Under forhandlingsmøtet fredag ble de ti kommunene enige om at et fremtidig kommunestyre skal ha 77 representanter. Kommunedelutvalgene skal ha maks 15 representanter hver.

Kommunedelutvalgene skal ha politikere som er direkte valgt, men de skal ikke ha en egen administrasjon.Utvalgene skal ha en initierende og rådgivende rolle, med innstillingsrett og delvis budsjettansvar.

Det vanskelige spørsmålet er hvor mye budsjettansvar som skal delegeres og hvilke områder dette skal omfatte.

Budsjettansvar

Harry Valderhaug

Harry Valderhaug (KrF) er ordfører i Giske.

Foto: Trond Vestre / NRK

Ordføreren i Giske, Harry Valderhaug (KrF) mener en intensjonsavtale bør fortelle innbyggerne på en tydelig måte hva de kan forvente innenfor basisområder som skole, pleie og omsorg og barnehager. Han mener at budsjettansvar innenfor disse basisområdene i stor grad bør kunne delegeres ut.

– Ja, innenfor disse definerte områdene bør det være rammer slik Oslo gjør det i dag. Selvsagt bør det defineres en standard på et overordnet nivå, men det er kommunedelutvalgene sine representanter som har lokalkunnskap og som får innspill fra innbyggerne, sier Harry Valderhaug.

– Det viktigste er hvor funksjonene ligger

Under forhandlingsmøtet fredag bestemte man seg for å utsette dette spørsmålet. Men ordføreren i Hareid, Anders Riise (H), ønsker et mer begrenset budsjettansvar.

Anders Riise

Anders Riise (H) er ordfører i Hareid.

Foto: Trond Vestre / NRK

– Selvsagt skal det være en utstrakt delegering til det området hvor en kommer fra, men det er på vedtaksnivå. Det økonomiske ansvaret bør ligge i kommunestyret, sier Anders Riise.

– Jeg synes en skal holde litt igjen når det gjelder budsjett og økonomisk ansvar til de enkelte utvalgene. Det som er viktig for innbyggerne er hvor de ulike funksjonene ligger, hvor ligger skolen, hvor ligger barnehagen, hvor ligger helsesenteret, ikke hvor det økonomiske ansvaret ligger, sier Anders Riise.

Pulverisering

Men Hareid-ordføreren mener det er viktig at folk og lokale politikere sitter igjen med følelsen av at de har innflytelse.

– Ja, det er klart. Det må ikke bli et skinndemokrati. Folk må ha følelsen av at de har reell innflytelse. sier Anders Riise-

– Men kan ikke dette føre til en pulverisering av den nye kommunen?

– Jo, det er klart at det kan det være en fare for.

29.februar skal det være et felles kommunstyremøte mellom de ti kommunene på Giske. Fredag 18.mars skal intenssjonsavtalen undertegnes.