Hopp til innhold

Skrivekurs uten rødpenn skal få unge til å finne sin stemme

Skrapende blyantlyder og små klikk fra penna er det eneste som høres over langbordet i klasserommet. Oppgaven er å skrive så mye som mulig om ordet skygge. Og på dette kurset trenger ingen å bekymre seg for skrivefeil.

Skrivekurs for unge, Molde kulturskole

Linnea liker best øvelsen hvor man skal skrive fritt etter hvilke ord som leses opp.

Foto: Yngve Hustad Reite

Det er stille på kulturskolen i Molde.

Linnea Junge (13) sier at denne øvelsen er den beste. Alt er lov, ordene skal flyte, du skriver ned mange tanker, alt du ikke får skrevet ned noen andre steder. Stikkord, eller hele historier.

Åsa og Kristine på skrivekurs

I dyp konsentrasjon sitter Åsa (til venstre) og Kristine og jobber med dikt.

Foto: Yngve Hustad Reite / NRK

Stillheten blir brutt, kursleder Endre Ruset sier neste ord i øvelsen: «Øye!»

Hodene nærmere arket, ord formes på papiret.

Haiku

Vi er til stede på det nyoppstartede kurset Skapende skriving ved Molde kulturskole. Åsa Serine Urdshals, Kristine Groven, Kathrine Filippa Lima Tokle og Linnea Hofinger Junge er alle glad i å skrive.

Forfatter Endre Ruset er kursets leder. Skapende skriving med Molde kulturskole

Endre Ruset ønsker å trene elevene i å finne stemmen sin

Foto: Yngve Hustad Reite

Kurset ledes av forfatter Endre Ruset, som etter oppvarmingsøvelsen med ordstrøm leder elevene inn på mer strukturerte former for dagens oppgave.

– Et haiku er et dikt uten rim, som består av søtten stavelser på tre linjer, forteller han. Ei hånd rettes i været:

– Hva er en stavelse igjen?

Ruset forklarer, klapper takt og leser opp eksempler, før stillheten igjen senker seg, hodene bøyes, og diktningen tar til.

Vi sniker oss ut på gangen.

Skriveglede over rettskriving

Ruset har jobbet med å få folk til å skrive i mange ulike sammenhenger; fengselsinnsatte, psykiatriske pasienter, elever ved både barneskole og ungdomsskole.

Da han selv gikk på barneskolen var han ikke god i grammatikk. Det har ikke hindret ham i å leve et liv som handler om skriving. For å bli glad i å skrive må det kreative komme først:

– Jeg tror det er underkommunisert i skolen, at folk må få fortelle og fantasere, bruke den kreative muskelen.

– Det pertentlige er ikke det viktigste her, det gjelder å slippe løs noen kreative krefter inni seg, rettskrivinga kommer seinere.

Kurs i Skapende skriving med Endre Ruset, Molde kulturskole

For å bli god til å skrive må man også lære seg å lese andres tekster. Kathrine Filippa får instruks av Endre Ruset.

Foto: Yngve Hustad Reite

Kurset handler ikke om å lage store forfattere, nødvendigvis, det handler om å la skrivinga bli et verktøy i livet. Å sette ord på ting kan være terapeutisk.

Finne sin stemme

Cesilie Torheim er fagleder ved Molde kulturskole

Cesilie Torheim sier det var etterlengtet kompetanse som kom på plass da Endre Ruset flyttet til Molde tidligere i år.

Foto: Yngve Hustad Reite / NRK

Cesilie Torheim jobber som fagleder ved Molde Kulturskole og forteller at dette er et kurs de har ønsket seg lenge. Til nå har de dekket dans, kunst, musikk og teater. Ved også å tilby et kreativt skrivekurs kan de gi ungdom som vil bli hørt uten å bli sett en stemme.

– Vi har manglet en bit av ytringskulturen, det er andre måter å markere seg på enn å stå på en scene og si «HER ER JEG!»

Torheim mener samfunnet har et generelt fokus på å være FLINK, altså å gjøre ting riktig.

– Det er ikke det skapende skriving skal handle om, her er ingen fasit. Har du lyst å skrive, så kommer du hit.

Forskjell fra skolen

Kathrine Filippa Lima Tokle (13) forteller at hun sliter med kj- og skj-lyden og synes det er ganske greit å slippe å tenke på det når hun skriver.

Kristine Groven (14) synes det beste med kurset sammenlignet med skolen er at de kan få skrive fritt, og savner den muligheten i skolen.

– På skolen får vi én bestemt oppgave der vi skal innom bestemte punkter, men her er vi fri til å velge selv hvilken retning vi tar det vi skriver.

Til neste møte skal deltakerne jobbe ut en karakter til en fantasy-historie. Den jobben blir enkel for Kristine, som allerede har skrevet 12 kapitler i det hun håper en gang skal bli ei bok. Om hun nå skal bli forfatter, hun er ikke helt sikker:

– Det kommer litt an på, hva som skjer seinere i livet.