Hopp til innhold

For Ida (26) er drømmen å bli skomaker

ÅLESUND (NRK): Skoreperatør Ida Edwards er glad for at folk vil reparere det gamle i stedet for å kjøpe nytt. Selv drømmer hun om å få svennebrev i et gammelt ærverdig yrke.

Ida Edwards

SKOREPARATØR: Fire dager i uken står Ida Edwards i verkstedet sitt og fikser sko, støvler og vesker. Når kundene kommer innom slår hun gjerne av en hyggelig prat.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Hun konsentrerer seg Ida Edwards (26) når hun tar siste finish på et par velbrukte herresko som nå har fått ny hæl.

– Ser du forskjell, spør hun mens hun gnikker dem inn med skokrem.

Hun må få de ferdig, for kunden ville helst ha de i går, men de siste ukene har det vært travelt.

På Skomaker Ida i Ålesund.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Drømmer om å bli skomaker

Fire dager i uken holder hun åpent det lille verkstedet midt i sentrum. Og hver dag er det mange innom. Det er litt stillere om sommeren, men om vinteren kan det komme inn så mange som 30 kunder.

Det hele startet med at faren hadde vært innom forretningen med et par sko. Da kom han i prat med den forrige eieren.

– Han ville selge, og plutselig hadde han kjøpt forretningen etter at det ble avtalt at han kunne få gå i lære først, ler Edwards.

Da bestemte også 26-åringen seg for å gå i lære, og nå har hun tatt over butikken. Faren har kjøpt en annen forretning et kvarter unna hvor de også har skomakerverksted.

– Det er blitt en liten familiebedrift. Det går akkurat rundt så jeg bør nok bli flinkere til å drive selve butikkdelen av det, smiler hun.

– Står respekt av yrkestittelen

Selv om det står «Skomaker Ida» i vinduene til det lille verkstedet kaller ikke Edwards seg selv skomaker.

– Jeg er skoreparatør. Det står stor respekt av yrket skomaker, så det kan jeg ikke kalle meg før jeg har tatt svennebrev.

Det er planen etter noen år til med praksis. For i Fredrikstad kan man fortsatt gå skomakerlinje.

– Å bli skomaker er den store drømmen, sier hun.

– Ingen sko er lik

Skomakerfaget er et gammelt yrke i Norge, og i middelalderens norske byer var skomakerne en dominerende yrkesgruppe. Men i dag er det ikke mange igjen, og mange gamle håndverksfag er i ferd med å forsvinne.

Hun håper flere vil vurdere å bli skomaker.

– Jeg storkoser meg. Det er alltid noe nytt. Det blir ikke en jobb med repetisjon.

Hun stortrives med å fikse det gamle og gjøre det mer funksjonelt. Støvletter blir blokket ut, hæler blir flikket og andre får nye såler.

– Det er forskjellige stoff, og ingen sko er lik. I tillegg er det mange måter å gjøre det på.

Kundekretsen er også variert. For mange ungdommer har vært på loftet til bestemor.

– Der har de hentet skinnvesker og sko. Jeg tror det er blitt mote å fikse ting. Og det er supert. Da blir det ikke like mye bruk og kast.