NRK Meny
Normal

Nye avløpsanlegg for veg blir gigantutgift

Voldsomme stormer og stadig økende nedbørsmengder tvinger de vegansvarlige til å gjøre store og kostbare endringer i sikringen av Norges vegnett. Fram mot 2020 må milliarder brukes på utskifting av avløpsanlegg for å utgjøre tilfredsstillende flomsikring.

Vegarbeid

I en måned har arbeidet med utskifting av stikkrenner i Fannestrandvegen i Molde pågått.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Mellom seks og 10 milliarder kroner skal til for å fjerne forfallet på drens – og avløpsanlegg på riks- og fylkesvegene i Norge. Det slår Vegvesenet fast i sin kartlegging av vegnettet.

– Nedbøren kommer hurtigere og oftere enn før, slik at vi må øke dimensjonen. Så dette er en stor utfordring for oss, sier Ivar Hol i Vegvesenet. Han følger arbeider med å skifte ut 2000 stikkrenner i Møre og Romsdal.

Stikkrenne

Stikkrenner forhindrer oversvømmelser og store vegødeleggelser. Nå må milliarder brukes på utskifting av slike renner.

Foto: Hans Thomas Eikrem

– Jeg kan garantere deg at det hadde gått «stygg-gale» hvis vi ikke hadde hatt stikkrenner og fikk unna vannet. Den gamle vegsjefen sa en gang til meg at det er tre ting som er viktig i vegvedlikeholdet: vann, vann og vann, sa han.

Mange nuller

Et pilotprosjekt gjennomført av vegvesenet i 2010 avslørte at endringer i klimaet lager ekstra utfordringer for drenering av vegområder; flomskred, overflatestabilitet og andre skredfarer virker inn på drenssystemenes funksjon. Hol estimerer at utskifting av en enkelt stikkrenne i gjennomsnitt koster 150.000 kroner – minst.

Ivar Hol

Ivar Hol sier de er i full gang med utskifting av gamle stikkrenner i Møre og Romsdal.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Vi har 3600 kilometer med veg, så er det i gjennomsnitt 70 meter mellom hver stikkrenne. Ikke lengre i alle fall. Det blir mange nuller, sier Hol.

I Møre og Romsdal alene skal 2000 stikkrenner byttes innen 2020. I tillegg må størrelsen oppjusteres flere steder. Det betyr at de vegansvarlige i fylket, i all hovedsak fylkeskommunen, må gjøre utbedringer til den nette sum av 300.000.000 kroner i løpet av litt over fem år. I tillegg kommer vedlikehold eller utskifting av mur- og betongrenner.

Om det går lengre tid, kan summen bli langt høyere.

– Hvis vi kan ta det over en strekning før de klapper sammen, slik at både vi og entreprenaurene får tiden til å forberede oss, så blir prisen mellom halvparten og en tredjepart. Vi får gjort nesten tre ganger så mye sammenlignet med om vi ventet til de klapper sammen.

Snart ute av drift

I omtrent en måned har gravemaskinfører Roy Helge Kjøll og entreprenør Ove Gjendem drevet utskifting av gamle stikkrenner på Fannestrandsvegen på E39 i Molde.

– Totalt tror jeg det er 24–25 som har blitt bytta ut her nå.

– Hvordan har tilstanden på stikkrennene vært?

– Meget dårlig. Snart ute av drift, fastslår Kjøll.

Pilotprosjektet fra 2010, som satte søkelyset på strekningen Dombås–Ålesund, fant at 30 prosent av stikkrennene i området hadde problemer med kapasitet og erosjon. Spesielt renner i bratt terreng var utsatt. Rapporter fra 2012 og 2013, som tar for seg hele Norges vegnett, tyder på utfordringene knyttet til vann og avløp øker for hvert år som går.

Stikkrenne

Stålrenner fra 70-tallet gir Vegvesenet ekstra hodebry.

Foto: Remi Sagen / NRK

– Vi må huske på at vi har asfalt på alle riks- og fylkesveger her i fylket, og er vegen lang og bred, slik som innover Fannestrandsvegen, og de ligger dypt og har store dimensjoner, da blir det enda dyrere, sier Hol.

Endret «veg-bibelen»

Drensrennene som skiftes ut under oppsyn av Hol ble lagt på 70-tallet og er laget av stål. I og med at de er lagt ned samtidig–gjerne i sammenheng med asfaltering eller andre utbedringer av vegstrekninger, gjør rustskadene seg gjeldende samtidig.

– Bunnen er helt tært opp. Det er skremmende å se hvor langt de har kommet, når vi ser de vi har skiftet ut nå, sier Hol.

Statens vegvesen bruker store ressurser på prosjekter som har som mål å kartlegge effekten klimaendringer har på dagens vegnett–og hvordan morgendagens veger bør utformes. Dette har blant annet ført til at det har blitt gjort endringer i «håndbok 018 (nå N200, journ.anm.), bibel for vegbygging i Norge,» ifølge Morten Rannem i vei- og transportavdelingen.

Roy Helge Kjøll ved Ove Gjendem

Roy Helge Kjøll har en stor jobb foran seg.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Forstår folk egentlig hvor viktig denne jobben er?

– Det står stort sett greit, men det er enkelte som rister på hodet og lurer på hva vi driver med. Men når vi setter opp trafikklys får de bare stoppe på rødt lys da, sier Kjøll, som mandag ettermiddag ferdigstiller sitt arbeid på Fannestrandsvegen på E39. Så starter utskiftingsarbeidet på en ny strekning.

Du kan lese rapporten og se fylkesoversikt over riksvegene her, og fylkesvegene her.