Flere prøver farligere narkotika på grunn av koronapandemien

Hopp til innhold

Opplysninger fra politiet og tolletaten kan tyde på at det nå brukes langt farligere stoffer, og alt kan skaffes med et tastetrykk.

– Dessverre er alt tilgjengelig og kan bestilles på nett, sier kontorsjef Lars Teigen i Tolletaten.

Han jobber i grensekontrollen og har ansvar for postkontrollen i Oslo. Han sier at de har merket cannabis-tørken veldig godt. Etter koronautbruddet i starten av mars sank trafikken ved grensene vesentlig.

Nå prøver aktørene å innføre narkotika til Norge i post og kurersendinger, og da spesielt cannabis. Fra mars og til slutten av juni i år har postinnføring av hasj økt med 244 prosent, marihuana med 422 prosent og cannabis-frø med 947 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

– Det sier oss at tilgangen på cannabis er vesentlig mindre, og at noen velger å forsøke å dyrke dette her selv.

Sist tirsdag beslagla tolletaten over 9 kilo av det narkotiske stoffet khat. Stoffet ble funnet i en pakke som var sendt til Oslo fra USA.

Flere bruker farligere stoffer

Eva-Brit Langva jobber i Kirkens Bymisjon i Ålesund og er tett på rusmiljøet, for å hjelpe rusmisbrukere og vanskeligstilte. For disse har pandemien gjort ting verre. Langva forteller at hun merker at flere bruker farligere typer narkotika nå enn de har brukt før. Hun opplever også at mange flere enn før tar kontakt med henne – folk hun ikke hadde forventet skulle «gå på en smell».

– Cannabis-tørke ga en dominoeffekt for mange mennesker. Mindre cannabis i markedet har gjort at flere prøver andre ting de vanligvis ikke ville gjort. Flere går over til tyngre stoffer. De har ikke råd til å være kresne, og tar det de får tak i.

Langva forteller videre om et økt forbruk av piller og GHB. Stoffer som er lett å få tak i, og langt farligere enn den tradisjonelle cannabisen. I juni hadde to dødsfall i Ålesund tilknytning til stoffet.

– Det finnes ingen motgift for GHB, sier Langva.

Fakta om GHB

Gamma-Hydroksy-Butyrat (GHB), også kjent som «dødsdop» eller «voldtekstsdop» er klassifisert som narkotika av Statens Helsetilsyn.
Stoffet framstilles ulovlig, men finnes også i legemiddelet Xyrem, som brukes ved den sjeldne og alvorlige søvnsykdommen narkolepsi.
GHB kan fremkalle rus som gjør at brukeren føler seg oppstemt. Rusen inntrer gjerne i løpet av 15–30 minutter. Etter 1-1,5 timer tilkommer en dempende/sløvende effekt som varer ca. 3 timer.
Inntak av GHB kan også føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet.
I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust, bevisstløshet og død.
Bruken av stoffet fører til at en rekke ferdigheter som er viktige for bilkjøring, svekkes.
Illegalt fremstilte produkter kan inneholde ulike mengder GHB, og det kan være liten forskjell på doser som gir rus og som medfører bevisstløshet.
GHB tas raskt opp i kroppen og skilles ut i løpet av få timer.
Stoffet kan vanligvis påvises få timer etter avsluttet inntak i blod, og inntil ca. 12 timer i urin.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Store beslag

Det skal kun enkle kunnskaper til for å bestille narkotika på nett, forteller Lars Teigen i Tolletaten. Politiet i Møre og Romsdal har under koronapandemien gjort flere større beslag av ulovlige narkotiske stoffer. Blant annet cannabis-frø og også fullt voksne cannabisplanter.

Kjell Arne Hestad er leder for felles enhet for forebygging, etterforskning og etterretning i Møre og Romsdal politidistrikt. Han sier de i det siste har merket at GHB har blitt mer utbredt i fylket.

– Vi har hatt en del saker knyttet til GHB, og det er svært uheldig. Beslagene i våres og i sommer er gjort i ulike miljøer. Mest bekymret er vi for ungdomsmiljøet. GHB er et svært farlig og uberegnelig stoff, sier Hestad.

Han sier at sammenhengen mellom cannabis-tørke under pandemien og økt GHB-bruk kan være en teori, og at politiet ser en antydning i den retningen.