Rose Bergslid, rådgiver i Bondelaget, sier at politikerne må på banen for å redde dyrka jord.
Foto: Gunnar Sandvik / NRKJordvern, å ta vare på matjorda, handler om å sikre at man kan produsere mat på disse markene i fremtiden, forklarer Rose Bergslid i Bondelaget.
– Er vi flinke til det i Møre og Romsdal?
– Vi kan forbedre oss. Spesielt hvis man ser på jord som går ut av drift. Der er vi dårlige. Vi blir færre bønder, og de som er igjen klarer ikke å ta seg av all jorda. Og da gror den igjen, sier Bergslid.
Pressa jordvern
– Jordvernet er under press, sier landbruksdirektør Anne Berit Løset.
Landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Anne Berit Løset, sier at jordvernet er pressa.
Foto: Gunnar Sandvik / NRKHun mener at jordvern må høyere på dagsorden. Mest jord forsvinner ut av aktivt landbruk fordi bønder gir opp gardsdrifta, men den dyrka marka taper også kampen mot andre næringsinteresser.
– Det er mer gevinst i å bruke disse arealene til boliger og næringsareal enn til jordbruk. Det stiller desto større krav til langsiktig planlegging for jordvernet.
Jord går tapt
I 2000 hadde Møre og Romsdal 611 000 dekar dyrka mark. Siden den gang har fylket tapt 74 000 dekar. Altså omtrent det samme arealet som 340 gårdsbruk, eller alle gårdsbruka i Fræna og Eide kommune.
– Når jorda ikke blir brukt gror den igjen med ugress, og til slutt blir det skog. Vi må ta vare på bøndene for å klare å drive jorda. Det er en stor kamp, spesielt når vi tenker på at matproduksjonen skal økes med én prosent hvert år, sier Bergslid i Bondelaget.
