Flere hundre gårdsbruk gitt opp siden 2000

Dyrka mark tilsvarende 340 gårdsbruk har forsvunnet ut av landbruket i Møre og Romsdal siden årtusenskiftet.

Landbruk i Vestfold

Dyrka områder, tilsvarende alle gårdsbruka i Eide og Fræna kommune i Romsdal, har gått tapt siden år 2000.

Foto: Jan Gulliksen / NRK

Rose Bergslid i Bondelaget

Rose Bergslid, rådgiver i Bondelaget, sier at politikerne må på banen for å redde dyrka jord.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Jordvern, å ta vare på matjorda, handler om å sikre at man kan produsere mat på disse markene i fremtiden, forklarer Rose Bergslid i Bondelaget.

– Er vi flinke til det i Møre og Romsdal?

– Vi kan forbedre oss. Spesielt hvis man ser på jord som går ut av drift. Der er vi dårlige. Vi blir færre bønder, og de som er igjen klarer ikke å ta seg av all jorda. Og da gror den igjen, sier Bergslid.

Pressa jordvern

– Jordvernet er under press, sier landbruksdirektør Anne Berit Løset.

Landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Anne Berit Løset

Landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Anne Berit Løset, sier at jordvernet er pressa.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Hun mener at jordvern må høyere på dagsorden. Mest jord forsvinner ut av aktivt landbruk fordi bønder gir opp gardsdrifta, men den dyrka marka taper også kampen mot andre næringsinteresser.

– Det er mer gevinst i å bruke disse arealene til boliger og næringsareal enn til jordbruk. Det stiller desto større krav til langsiktig planlegging for jordvernet.

Jord går tapt

I 2000 hadde Møre og Romsdal 611 000 dekar dyrka mark. Siden den gang har fylket tapt 74 000 dekar. Altså omtrent det samme arealet som 340 gårdsbruk, eller alle gårdsbruka i Fræna og Eide kommune.

– Når jorda ikke blir brukt gror den igjen med ugress, og til slutt blir det skog. Vi må ta vare på bøndene for å klare å drive jorda. Det er en stor kamp, spesielt når vi tenker på at matproduksjonen skal økes med én prosent hvert år, sier Bergslid i Bondelaget.