– Det er alltid noen nye ansikter som kommer til oss for å trenge hjelp, men ikke i det omfanget vi har nå, sier kommunikasjonssjef, Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen.
Frelsesarmeen er en av dem som tilbyr «julehjelp», der man kan søke om å få mat og gaver til jul.
I en intern undersøkelse hos avdelingene som tilbyr dette, melder 80 prosent om nye ansikter i november.
– Vi er nå i kontakt med mennesker som opplever for første gang å ikke kunne mestre egen hverdag. Ofte er det mat, klær og noen som har tid til å lytte det er størst behov for, sier Smith-Solevåg.
NYE ANSIKTER: Kommunikasjonssjef, Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen, sier 80 prosent av avdelingene har opplevd nye ansikter i november.
Foto: Petter Berntsen / Frelsesarmeen- LES OGSÅ:
Flere permitterte og arbeidsledige
Under første lockdown i mars, kom de kjente ansiktene innom. Det har nå endret seg.
– Etter hvert fikk vi ganske raskt pågang fra nye grupper, og det var da særlig de som hadde blitt permittert eller mistet jobben, sier Smith-Solevåg.
Ved utgangen av november var det registrert over 196.000 helt- eller delvis arbeidsledige, samt arbeidssøkere på tiltak fra Nav, opplyser Nav i en pressemelding.
– Pågangen vi har av nye ansikter rundt omkring i landet vårt i år er vesentlig større enn det den pleier å være på denne tiden av året, sier han.
Han tror det er et sjokk for mange å ikke være i stand til å forsørge seg selv.
– Du er ikke vant med hjelpeapparatet, du vet ikke hvor hjelpen er å finne, og du drøyer kanskje altfor lenge før du ber om hjelp. Helt til kjøleskapet er tomt og du ikke har mat å sende med barna på skolen, sier han.
DELER UT GAVEKORT: Slik har det sett ut på Frelsesarmeen sine kontor i landet. I år får familier gavekort. 
- LES OGSÅ:
Opplever stor pågang fra barnefamilier
Også andre hjelpeorganisasjoner opplever det samme som Frelsesarmeen. Blant dem er hjelpegruppen i Ålesund og omegn.
Søknadsfristen for å få en matkasse til jul går ut i midten av desember. Allerede har gruppen passert over 300 personer, både barnefamilier og enslige.
– Det er stort og smått. Det er helt tragisk, egentlig. Per nå har jeg 93 familier. Og av det er det 140 barn i alderen fra ganske liten til ungdom, sier leder Cecilie Sæther.
Hun har opplevd stor pågang i november. Og det er nye familier hele tiden.
– Noen er kjente, men det er også veldig mange nye. De tar kontakt i hverdagen også, sier hun, og legger til at de hjelper alle som tar kontakt.
I fjor var det 86 som ønsket hjelp til jul. Sæther sier det er flere grunner til at det er en del nye, men at korona er en stor årsak.
– Det har så klart med koronasituasjonen å gjøre. Folk er permitterte, folk har mistet jobbene sine, sier hun.
HELE TIDEN: Leder for hjelpegruppa Ålesund og Omegn, Cecilie Sæther, står i lokalene de har gaver og klær. Hun får nye påmeldinger hele tiden. Og spesielt fra familier som aldri har tatt kontakt før.
Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRKNesten 15 000 søkte om hjelp i fjor
I 2019 var det 14 873 husstander som søkte om hjelp hos Frelsesarmeen. I år venter de en økning.
– Vi forventer nå basert på den siste tids erfaringer at det kommer til å bli enda flere i år. De trenger hjelp til mat, klær, gaver, omsorg og fellesskap for barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister og rusavhengige, sier Smith-Solevåg.
Han sier at de særlig ser en økning av barnefamilier som har store økonomiske problemer.
JULEGAVER: Slik så det ut før. Smith-Solevåg sier at det å gi ut gavekort er bedre. Da kan foreldrene kjøpe akkurat den gaven barna ønsker seg.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK- LES OGSÅ:
Oppfordrer alle som trenger hjelp til å be om hjelp
– Det er ikke noen skam å strekke ut en hånd, og vi strekker gjerne hånden ut i andre enden for å hjelpe med de praktiske utfordringene som folk har, sier Smith-Solevåg.
Cecilie Sæther i hjelpegruppa i Ålesund sier det samme. Hun vet akkurat hvordan det er å kjenne på at man ikke har penger til familien. For et par år siden fikk hun hjelp selv.
– Det tok litt tid før jeg turte å ta kontakt med dem som var drivere den gangen. Men jeg som var alene med ungene mine, hadde ikke mulighet til å gi dem det de faktisk trengte og hadde behov for, sier hun.
Hun har forståelse for at folk synes det er tøft å be om hjelp, siden man aldri skulle tro at man kunne havne i den situasjonen selv.
– Dere er ikke alene. Ikke vær redde for å ta kontakt flere ganger. Det er faktisk veldig mange andre som også har behov for hjelp, sier hun.
JULEGRYTA: Det er mulig å vipse penger inn til flere frivillige organisasjoner som tilbyr familier og enkeltpersoner hjelp. Julegryta er innsamlingen til Frelsesarmeen.
Foto: Kristianne Marøy / Frelsesarmeen- LES OGSÅ:
NRK forklarer
Finnes det egentlig fattige barn i Norge?
Ja, men alle bor ikke på gata. I Norge vokser over 100.000 barn opp i familier med lav inntekt.
I de hardest rammede bykommunene gjelder det omtrent hvert femte barn, og andelen øker for hvert år som går.
I en tilfeldig barneskoleklasse med 25 elever i Drammen er fem elever statistisk sett fattige. På landsbasis består en barneskoleklasse med 30 elever av tre fattige barn.
Hvem er de fattige?
Halvparten av barna som regnes som fattige kommer fra innvandrerfamilier. Resten er barn med enslige forsørgere, eller foreldre som av ulike grunner ikke er i jobb. For noen er fattigdommen så ille at de ikke alltid er mat på bordet.
Seks prosent sier at de har vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes. De siste årene har forskjellene mellom rike og fattige i Norge blitt større.
Hvordan blir man fattig i Norge?
Det er mange grunner til at noen blir fattige, men dårlig helse er ofte grunnen til at folk ikke får vært i jobb. Innvandrere opplever også oftere økonomiske vansker, og de bor oftere dårlig. Hovedårsaken til barnefattigdom er at foreldrene ikke er i arbeid.
Blir det flere eller færre fattige?
Vi har ikke sett en nedgang i barnefattigdommen på over 20 år. Det vil si at vi ikke har lykkes med tiltak for å bekjempe problemet.
