Hopp til innhold

Fire av fem brannvesen har store avvik

ÅLESUND/FJØRTOFT (NRK): Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har avdekket store mangler ved brannvesenet i Norge. I tillegg står 4.000 deltidsbrannfolk uten påkrevd grunnutdanning fra Norges Brannskole.

Brannberedskap fjørtoft

På den vesle øya Fjørtoft på Sunnmøre har under halvparten av de ti brannmannskapene grunnutdanning. – Det er «learning by doing» her ute, sier deltidsbrannmann Tore Fjørtoft.

Brannbilen brøler og blålysene blinker når NRK blir med et knippe av brannmannskapet på den vesle øya Fjørtoft på Sunnmøre.

Øya – som teller 150 innbyggere – har et brannmannskap på rundt 10–15 personer. Alle er såkalte deltidsbrannfolk med små stillingsbrøker, og kun tre-fire av disse har grunnutdanningen som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) krever.

Tore Fjørtoft

Deltidsbrannmann Tore Fjørtoft sier det er viktig å utdanne yngre personell, men mener den eldre garde har nok erfaring fra før.

Foto: Jannicke Farstad / NRK

– Ute på en slik øy driver man ting på dugnad, så man må bare være med når man kan. Jeg har fått opplæring av brannsjefen og øvelser. Det er «learning by doing» her ute, sier Tore Fjørtoft.

Mangler grunnutdanning

Onsdag 19. mars slapp DSB en tilsynsrapport som trakk frem mangler ved mindre avdelinger i brannvesenet – først og fremst i kommuner der beredskapspersonellet dekker færre enn 10.000 innbyggere.

– Resultatene av tilsynsaksjonen viser store mangler i kompetanse og bemanning i det forebyggende arbeidet, særlig hos de minste brannvesenene, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB i en pressemelding.

Totalt er det avdekket avvik hos 184 av Norges 232 brannvesen.

Også i desember 2013 gav DSB ut en brannstudie som blant annet underbygger påstanden om at kompetansen rundt brannvern er for lav ute i distriktene.

For Tore Fjørtoft på Sunnmøre er ikke alene om å være «selvlært» brannmann. Basert på informasjon fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) er det i dag 3.500 av Norges 8.500 deltidsbrannmenn som ikke har grunnutdanningen som direktoratet krever.

I tillegg opplyser brannsjef og medlem av sentralstyret i Norsk Brannbefals landsforbund - Geir Thorsen - at 6-700 deltidsutrykningsledere mangler beredskapsutdanningen som er påkrevd for deres stilling.

Geir Thorsen

Geir Thorsen er brannsjef i Ålesund og tidligere prosjektleder ved Norges brannskole.

Foto: Malin Kjellstadli Korsnes / NRK

– I utgangspunktet skulle alle deltidsbrannmenn i Norge gjennomføre grunnkurset innen 2012, men dette lot seg ikke gjøre fordi staten ikke klarer å utdanne nok brannfolk, sier Thorsen.

Grunnutdanningen innebærer blant annet brannslokking, førstehjelp, praktiske øvelser, brannforebygging, røyk- og kjemikaliedykking, samt kunnskap rundt trafikkulykker.

Tviler på utdanningskreftene

Thorsen i befalsforbundet mener det er langt ifra optimalt å la så mange som 4.000 deltidsbrannfolk operere uten grunnkurs fra Norges brannskole.

– Er det lov å la ufaglærte jobbe som brannmenn?

– Ja, enn så lenge, fordi DSB har utsatt kravet om grunnutdanning til 2016, sier Thorsen.

– Tror du man vil klare å gi alle kvalifisert grunnutdanning innen disse to årene?

– Nei, hvis ikke DSB øker kapasiteten på brannskolen, så vil denne fristen sprekke.

Ettersom staten ikke overholder sine lovnader om å tilby nok utdanningsplasser, har blant annet Ålesund og Molde startet egne regionale kurs for å bekjempe brannmann-mangelen.

Disse blir finansiert av egen lomme og de aktuelle småkommunene, som velger å sende sine deltidsmannskaper til byene for å få den grunnleggende fagutdanningen som kreves.

(Saken fortsetter under bildet)

Brannberedskap Fjørtoft

Brannmannskapet på øya Fjørtoft gjør det meste selv, og lærer opp hverandre.

Foto: Jannicke Farstad / NRK

Forsvarlig med ufaglærte brannmenn?

Distriktene som ikke har mulighet til å tilby slike kurs, sliter særlig mye med ufaglært mannskap. Det kan brannsjef Kjell Inge Mathisen i Kristiansund skrive under på.

– Utdanning og rekruttering av brannmannskap er et stort problem på nasjonalt nivå. Jeg vet om mange kommuner som har midler til å utdanne mannskap, men som rett og slett ikke får plass hos Norges brannskole, sier Mathisen.

– Er dette forsvarlig?

– Vel, vi driver intern opplæring, så det er til dels forsvarlig. Ideelt er det derimot ikke, sier han.

Mathisen mener løsningen er at brannskolen få mer midler, slik at de kan utdanne flere folk.

Frykter skrekkscenario

Tilbake på øya Fjørtoft sier deltidsbrannmann Eivind Davik at han gjerne kunne tenkt seg å gjennomføre brannkurset, for å få mer trygghet i jobbrollen ved større ulykker eller branner.

Brannbil

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) hadde opprinnelig et mål om at alle deltidsbrannmenn skulle ha grunnutdanning innen 2012. Denne fristen er nå satt til 2016, men de innrømmer at de ikke vil klare å holde denne heller. Dette bildet er fra brannvesenet på den vesle øya Fjørtoft.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Jeg hadde litt angst i magen da gressbrannene herjet tidligere i vinter. Man frykter jo å oppleve en lignende situasjon som i Lærdal, sier Davik, som er ansatt i to prosent stilling.

Kollegaen Tore er nærmere 60 år, og ser ikke vitsen med å gi det aldrende mannskapet i Norge grunnutdanning. Han ser likevel viktigheten av at de yngre mannskapene får denne opplæringen.

– Det er veldig viktig at kommunene får nok penger til å utdanne personell, sier han.

Og det er det nok mange som støtter ham i, både av innbyggere og andre. Dersom man ser på storbrannen i Lærdal tidligere i vinter, forteller brannmannskapene at de var på plass kun seks minutter etter at brannen brøt ut.

I det tilfellet ble brannvesenet kritisert for at de ikke klarte å redde flere hus, men disse slo etter hvert tilbake og ytret problem med manglende ressurser.

Lærdal 14 dager etter brannen

40 bygninger brant ned til grunnen under storbrannen i Lærdal 18. januar.

Foto: Erik Bolstad/NRK

Har tildelt kommunene penger

Avdelingsleder Hans Kristian Madsen i DSB erkjenner at det blir utdannet altfor få brannfolk, men sier til NRK at staten har bevilget 36 millioner kroner samlet til kommunene, slik at de skal få midler til brannmannsutdanning.

Det er likevel ett problem – disse midlene er ikke øremerket. Dermed er det fritt fram for hver enkelt kommune å bruke pengene på andre ting.

Det er ikke uvanlig at nettopp dette skjer, ifølge Thorsen.

– Når kommuneøkonomien er dårlig, så er det kanskje ikke brannberedskapen som blir prioritert høyest. Mange kommuner ser nok på brannvernet som et nødvendig onde, dessverre.

– Dette er kommunenes ansvar

Hans Kristian Madsen

Avdelingsleder Hans Kristian Madsen i DSB sier det er kommunenes fulle ansvar å disponere de statlige midlene til det de er ment for – nemlig utdanning av brannmannskap.

Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Avdelingsleder Madsen føler ingen sympati med kommuner som velger å disponere brannopplæringspengene til andre formål.

– Nei, den skyter jeg rett tilbake til kommunene. Det er deres eget ansvar å sørge for at pengene blir brukt til det de er ment for – nemlig opplæring av brannmannskap.

DSB erkjenner likevel at Norges brannskole ikke har nok kapasitet til å rekruttere nok brannfolk til distriktene, og Madsen sier det slett ikke er bra at nesten halvparten av Norges deltidsbrannkorps mangler grunnutdanning.

– Kunnskap og kompetanse blir helt avgjørende for fremtidens brann- og redningsvesen, og det er klart at dette ikke er en ideell situasjon.

– Klarer dere å nå deres eget mål om at alle skal ha grunnutdanning innen 2016? Brannsjefene i Møre og Romsdal tviler på dette.

– Nei, jeg tror nok ikke vi klarer det. Dette utdanningsmålet vil nok heller ta nærmere fem år, men vi får se hvordan ting utvikler seg, og høste erfaringer langsmed, sier Madsen.

Sjekk veteranbrannbilen som ble brukt til 2010 på Fjørtoft.

Tilbake på Fjørtofta kan du også få se veteranbilen det vesle brannkorpset brukte som sin hovedbil frem til 2010.