Carl Boenish elsket å fly. Og han elsket sin kone Jean, som han gjorde mange basehopp sammen med. I 1984 brakte hoppene dem sammen inn i Guinness rekordbok. Det ble det høyeste fallet fra topp til bunn. Det var den høyeste fjellveggen som var blitt hoppet den gang. Å hoppe fra Stabben i Trollveggen er omtrent dobbelt så høyt som å hoppe fra Bruraskaret.
Men dagen etter var katastrofen et faktum. Carl Boenish døde i sitt siste hopp i Trollveggen, 7. juli 1984 i en alder av 43 år.
Nå kommer filmen om livet til Carl Boenish. Norgespremieren er 2. oktober. Men allerede i dag er det førpremiere ved foten av Trollveggen. En av dem som er til stede ved Trollveggen lørdag kveld er Fred Husøy. Han var sikkerhetsansvarlig under hoppene til Boenish.
– Jeg er svært spent på filmen som kommer nå. Carl Boenish var en svært motiverende person. Han likte å leve livet, og mente at alle måtte bli god på det man holdt på med. Jeg har ikke sett filmen, men jeg tror dette kommer til å prege filmen også.
Det har vært et stort norsk crew som har jobbet med filmen over fem år. Filmen er også realisert med stor grad av norske finanser. Ifølge co-producer Lars Løge er halvparten av prosjektet norsk og den andre halvparten er amerikansk.
– Det er stor stas at en så stor del av denne filmen foregår her i Romsdalen. Og dette har blitt en film så nå distribueres av Universal Pictures. Den skal vises på CNN og Magnolia Pictures gir han ut på kinoer i USA. Det blir verdenspremierer i Australia og USA. Dette er stor stas, og vi lærer mye av dette, sier Løge.
– Kan det føre til at flere internasjonale dokumentarfilmer legges til Norge?
– Det håper jeg. Det internasjonale miljøet er ekstremt interessert i å filme i Norge. Men det er så utrolig dyrt. Så det må jobbes med finansiering også i Norge. Men det jobbes med å få til ordninger, som man har både på Island og New Zealand, der man tiltrekker seg internasjonale produksjoner.
Fred Husøy jobbet tett på Carl Boenish da han var i Romsdalen. Likevel ble han overrasket over at Carl Boenish gikk opp til toppen for å hoppe igjen, dagen etter at han hadde satt verdensrekord i basehopp.
– Vi ble overrasket. Vi var ikke klar over det. Vi hadde levd tett på hverandre i et par uker og jobbet tett sammen. Vi trodde at dette skulle være en hviledag. Vi visste ikke at han gikk opp på toppen for å hoppe, sier Husøy.
– Hvordan reagerte du da du hørte om hva som skjedde?
– Vi hadde levd tett sammen. Det var tragisk, og det var overraskende. Vi ble sjokkert.
Som sikkerhetsansvarlig fikk Fred Husøy også en rolle i bergingsarbeidet. Han ble med helikopteret opp for å lokalisere stedet der Carl Boenish kunne befinne seg. Til slutt fant de ham liggende på et steder der han kunne hentes ut fra veggen med helikopter.
– Det var Carl Boenish som var pioneren i verden. Han sto for motivasjonen for svært mange. Det kom nok som et sjokk på store deler av basehoppermiljøet da han døde.
Husøy forteller at det fortsatt hoppes i fallskjerm i Trollveggen, selv om det er vedtatt en forbudssone i området. Ulykkesfrekvensen har imidlertid gått ned.
Det er Marah Strauch som står bak filmen. Hun er filmskaper og visuell artist som også lager skulpturer.
– Jeg tror jeg har laget en positiv film. Men den har også en tristesse i seg. Der er oppløftende øyeblikk og også triste. Egentlig er det en kjærlighetshistorie, med basehoppingens barndom som bakteppe. Dermed blir det mye om Carl Boenish og hans kjærlighetshistorie med sin kone Jean, forteller Mara Strauch til NRK.
Tittelen «Sunshine Superman» er hentet fra en låt av Donovan. Ifølge Mara Strauch beskriver denne låten godt 70- og 80-tallets USA, der det var lov å både være kreativ og å tenke litt utenfor boksen.
En tredjedel av filmen består av opptak fra Norge. Marah Strauch sier at dette nok er den mest spekatulære og vakre delen av filmen.
– Mange i Norge husker fortsatt rekordhoppet. Det var en stor hendelse. Og dette hoppet er også svært vakkert, sier hun.
