De siste åra har debatt om kvinneandelen på norske festivaler blitt et sikkert sommertegn. Allikevel finnes det fremdeles festivaler omtrent uten kvinner på programmet.
Moldejazz, som åpner om en uke, er langt fra verst i klassen. En kvinneandel på 24 prosent er nær snittet for norske jazzfestivaler de siste åra, ifølge tall fra Norsk Jazzforum. Men ikke et tall vi bør slå oss til ro med, ifølge Guro Kleveland, som er styreleder i foreningen Balansekunst. De jobber for likestilling i musikkbransjen.
– At en av fire musikere på Moldejazz er kvinner synes jeg er for lavt. Det finnes mange nok kvinnelige utøvere til å ha en høyere andel.
Guro Kleveland og foreningen Balansekunst vil ha like mange kvinner og menn på og bak scenen.
Foto: Lars Opstad / KulturtankenKjønn er ikke et kriterium
Det er ikke festivalsjef for Moldejazz, Hans-Olav Solli, nødvendigvis enig i. Han sier at festivalen er bevisst på mangfold, også kjønnsbalanse, men at kjønn ikke er et kriterium i seg selv.
Hans-Olav Solli sier mye av det spennende som skjer innen jazzen nå kommer fra kvinnelige artister.
Foto: Gunnar Sandvik/NRK– Vi booker ikke kvinner fordi de er kvinner, men fordi de er spennende musikere. I år har vi hatt fokus på å booke kvinnelige bandledere. Noe som drar prosenten ned, er at disse bandlederne ofte har med seg mannlige bandmedlemmer. Det er få prosjekter som har utelukkende kvinnelige medlemmer, selv om vi har også det på programmet i år, med septetten Woman to Woman.
Han trekker også fram Karin Krog, Silvana Imam, Natalie Sandtorv, Laura Jurd og Mette Rasmussen fra årets program.
Ønsker ikke kvotering
Kleveland ønsker en høyere bevissthet rundt dette hos norske festival- og konsertarrangører. Hun ser gjerne at de som booker anstrenger seg ekstra for en høyere kvinneandel.
– En stor festival som Moldejazz har et ekstra ansvar for å gå foran med et godt eksempel.
Under Moldejazz i fjor vant Natalie Sandtorv prisen for årets jazztalent. I år er hun en del av programmet.
Foto: Roar Strøm / NRKRegelen om 40 prosent kvinner i norske ASA-styrer, som ble innført i 2004, har vært suksess. Allikevel er Kleveland usikker på om kvotering er riktig vei å gå for bedre kjønnsbalanse i musikkbransjen.
– Det skal ikke være en tvangstrøye. Det viktigste er bevisstheten, og å ville. Det gjelder å våge å velge bort noe for å hente inn noe annet. Ved å velge fra hele spekteret vil vi få et bedre musikkliv, bedre festivaler og flere talenter, sier hun.
