Et nødrop mot giftig røyk

Det første naboopprøret startet allerede den gangen anlegget ble planlagt. Familiene i området var redde for at det å brenne organisk avfall kunne føre til utslipp av kreftfremkallende dioksin.

– Jeg var småbarnsmor den gangen, så dette ville jeg stoppe. Derfor lenket jeg meg fast. Noen må være litt i front og markere. Jeg er en uredd bergenser, så jeg protesterte sammen med en del av naboene til anlegget.

Det har gått over 30 år siden Britt Walle Ekroll la seg i lenker for å protestere mot byggingen av Grautnesanlegget. Enkelte naboer kjemper også i dag mot forbrenningsanlegget på Grautneset. Men ingen har gjentatt de ulovlige aksjonene fra august 1985.

Usikkerheten i dag

Protestene blusset opp igjen i høst, da det oppsto brann i en av siloene. Men Tafjord Kraft som driver anlegget, garanterer at ingen farlige gasser ble sluppet ut. Brannen skal ha blitt slukket etter tre dager.

• Brannslokkinga tar tid

– Naboene har ingen grunn til å være redde. Røyken som kommer ut av pipene er helt ufarlig, sier kommunikasjonssjef Kari Løken.

Usikkerheten er der likevel. Hallgeir Reiten bor like i nærheten av Grautnesanlegget. Han hevder at det ligger over 3000 tonn avfall i den siloen der det brant.

– Vi vet ingenting om hva slags avfall dette er, men det er tydeligvis så ustabilt at det begynner å brenne når det tilføres oksygen, sier Hallgeir Reiten til NRK.

• Vil slutte å bruke siloen til lagring av næringsavfall

"Nei til dioxin i morsmelka"

Tilbake til morgenen 12. august 1985. Lange kjettinglenker klirrer når de låses fast til de ti demonstrantene som sitter rundt gravemaskinene på Grautneset i Ålesund. Midt i en grønn eng har utgravingen av tomta til det nye søppelforbrenningsanlegget startet. Når det er ferdig skal det komme avfall fra store deler av Sunnmøre.

Anleggsarbeiderne trekker seg tilbake når de ser demonstrantene. Så kommer politiet. De klipper lenkene og bærer demonstrantene bort. Fire år med lovlige protester ender nå med en ulovlig aksjon.

Britt Walle Ekroll bæres bort av to politibetjenter. En stor folkemengde samler seg rundt politibilene, men politiet klarer til slutt å kjøre demonstrantene bort. En stort banner har følgende budskap: "Nei til dioxin i morsmelka".

– Vi venter at folk tenker over hva de har vært med på å bestemme i bystyret, sier Britt Walle Ekroll til NRK-reporter Oddgeir Bruaset under demonstrasjonen i 1985.

Hengelåsen har hun tatt vare på

Britt Walle Ekroll kan fremdeles se pipene på Grautneset fra huset der ho nå bor. Minnene fra lenkegjengen bærer hun med seg, og med et smil viser hun fram den 30 år gamle hengelåsen. Låsebøylen er knekt tvers av. Politiets avbitertang viste ingen nåde.

– Jeg har han her, sier hun og tar fram den lille hengelåsen. Den kan hun vise barnebarna når hun forteller om den gangen bestemor var en del av lenkegjengen på Grautneset.

– Det ble litt dramatisk. Vi hadde jo en supportergjeng og stemningen ble veldig spesiell. Noen av dem kom med roser. I NRKs nyhetsreportasje fra 1985 holder jeg en rose høyt hevet. Det var både dramatisk og litt nifst. "En voksen dame som gjør sånt", var det kanskje mange som tenkte. Uansett, så angrer jeg ikke.

– Ut med Tømmerdal

Taktfaste rop: "Ut med Tømmerdal. Ut med Tømmerdal". Politibilene kjører av gårde med demonstrantene. En av dem vinker med en rose. De som står igjen fortsetter å rope navnet til han som var ordfører i Ålesund i 1985, Svein Tømmerdal fra Høyre. Det var Tømmerdal som måtte ta det politiske ansvaret for at anlegget på Grautneset ble bygd.

– Jeg tok det med et smil fordi jeg visste jeg hadde rett, sier Tømmerdal i dag. Han har ikke angret på at han kjempet fram forbrenningsanlegget på Grautneset. Det er han fremdeles stolt av.

Både tilhengere og motstandere kjempet til siste slutt. Partigrupper i bystyret er delt på midten. Dukker som skal forestille ordfører Svein Tømmerdal blir hengt opp i flaggstenger med navnet hans på.

– Det var ikke grenser for all elendigheten som skulle regne ned over naboene på grunn av søppelbrenningen. Nå er det mange som er misunnelige på oss fordi vi har et så effektivt forbrenningsanlegg, mener Tømmerdal.

– Vi ble tatt inn i en garasje og spylt

Britt Walle Ekroll hadde nok en helt annen opplevelse da hun ble båret inn i politibilen høsten 1985. Demonstrantene hadde ligget foran gravemaskinene, og regnklærne var fulle av gjørme.

– Vi ble tatt inn i en garasje og spylt. Vi var våte og skitne, og politiet gav oss streng beskjed om at dette måtte vi ikke gjøre mer. Jeg vet ikke om vi fikk en merknad for sivil ulydighet eller om det vi gjorde bare ble glemt. Det vi vet er at Tafjord Kraft måtte oppjustere de planene de hadde for rensing. Så i dag ser du røyken her, og den sier de bare består av vanndamp.

– Hvorfor gikk dere ikke tilbake og lenket dere fast igjen?

– Vi skjønte at bystyret gjorde et lovlig vedtak. Og vi var jo voksne folk som mente vi hadde fått markert det vi sto for. Det var det vi ønsket.

Historien om lenkegjengen

I 1985 var den yngste datteren til Britt Walle Ekroll bare fem år. Første dagen i barnehagen går hun sammen med faren sin. Moren sitter i lenker foran noen gravemaskiner på Grautneset.

– Vi sa det som det var, og de forsto at giftige utslipp fra Grautneset kunne være farlig, så familien syntes demonstrasjonene var helt i orden.

I dag er datteren lærer og hun har vist elevene sine NRK-reportasjen fra 1985. Andreklassingene syntes det var veldig spennende å se at moren til læreren ble båret bort av politiet.

Ingen demonstrasjoner i dag

Fremdeles finnes det misfornøyde naboer ved forbrenningsanlegget, men ingen lenkegjenger eller demonstrasjoner..

– Vi hadde en veldig aktiv komite og en leder som jobbet med dette. Det skal noe til å få på plass dette igjen, men jeg har full forståelse for at de er misfornøyde med de brannene som har vært i siloen der inne, og at de gjerne kunne tenke seg at anlegget ble forbedret.

– Jeg står fortsatt på den linja at søppel bør sorteres og behandles på en skikkelig måte. Vi tapte saken, anlegget ble bygget, men rensingen ble bedre enn planlagt på grunn av grasrotopprøret.

Ser røyken på Grautneset

I 1985 var Britt Walle Ekroll lærer på Fagerlia videregående skole i Ålesund og bodde like ved Grautneset. Nå bor hun litt lenger unna, men ser fremdeles de høye pipene og røyken som stiger opp fra søppelforbrenningsanlegget.

– Vårt poeng var at søppel er en ressurs, og det er fint at restavfall omgjøres til fjernvarme. Men forutsetningen er at gassen fra forbrenningsanlegget renses. Det tror jeg fungerer godt nå, sier Ekroll.

Tafjord Kraft opplyser at det nå behandles 100 000 tonn avfall i året ved det de nå kaller energigjenvinningsanlegget på Grautneset.