NRK Meny
Normal

En beinhard kamp om velgerne

Årets stortingsvalg kan bli ett av de mest spennende på mange år. Kampen om regjeringsmakten er beinhard. I Møre og Romsdal kjemper KrF og Venstre for å overleve på Stortingets Mørebenk.

Valglokale Spektrum

Mange velgere har satt seg på gjerdet, og partiene kjemper for å mobilisere tvilerne.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Med mange velgere på gjerdet er det fortsatt åpent hva som blir utfallet i kampen om regjeringsmakten. Nå handler det i hovedsak om å mobilisere tidligere velgere som ikke har bestemt seg.

Mye kan tyde på at Frp kan ha klart å mobilisere tvilerne mens Arbeiderpartiet fortsatt har mange som sitter på gjerdet.

Den magiske grensen på fire prosent

Et stort spenningsmoment er hva som skjer med de små partiene. Stikkordet er sperregrensa. Et parti må ha en oppslutning på minst fire prosent nasjonalt for å få utjamningsmandater. Klarer KrF og Venstre dette er sannsynligheten stor for at det blir et borgerlig flertall på Stortinget etter valget, og da fortsetter regjeringen Solberg.

Dersom ett av disse partiene ikke klarer sperregrensa kan det bli dødt løp mellom regjeringsalternativene. Det er først og fremst Venstre det knytter seg spenning til. På de nasjonale målingene har KrF stort sett vært over fire prosent, men har gått tilbake i det siste. SV har hatt en solid økning i løpet av valgkampen. Det nye er at Miljøpartiet De Grønne kan komme over sperregrensa.

Ett av spørsmålene nå er om Høyrevelgere vil stemme taktisk for å få Venstre over den magiske streken og dermed bidra til å sikre borgerlig flertall. Studier som er gjort av 2013-valget viser at taktisk stemmegivning ga betydelig utslag.

Vinn eller forsvinn

Pål Farstad (V) og Yvonne Wold (SV)

Pål Farstad (V) i samtale med Yvonne Wold (SV).

Foto: Trond Vestre / NRK

I Møre og Romsdal er det en beinhard kamp om mandatene. Det store spenningsmomentet er hvem som tar det siste faste distriktsmandatet, og hvem som stikker av med det utjamningsmandatet.

For Venstre og KrF er det vinn eller forsvinn. Pål Farstad (V) kapret utjamningsmandatet i 2013. Men dette mandatet er usikkert, og Farstad kan ryke ut av Stortinget, enten fordi Venstre ikke klarer sperregrensa eller fordi partiet ikke får god nok oppslutning i Møre og Romsdal.

KrF kan ryke

Steinar Reiten

Steinar Reiten kjemper for at KrF skal overleve på Stortingets Mørebenk

Foto: Aleksander Båtnes / NRK

For KrF står mye på spill. KrF fikk sitt nasjonale gjennombrudd i 1945. Det var også første gang partiet stilte liste i Møre og Romsdal. Resultatet ble tre representanter på Mørebenken. En av dem var Sverre Reiten som er bestefaren til Steinar Reiten, toppkandidaten til KrF.

Siden har KrF vært representert fra Møre og Romsdal ved samtlige stortingsvalg. Nå kan partiet ryke. I en meningsmåling som Respons har gjort for Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og Adresseavisen denne uken får KrF bare 5,7 prosent i Møre og Romsdal og ramler ut av Mørebenken.

Dette var en måling med bare 600 spurte som innebærer at feilmarginen er stor. Men Steinar Reiten kan bli den første toppkandidaten fra KrF som ikke klarer å komme inn på Stortinget fra Møre og Romsdal.

Listhaug-effekten

Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister

Sylvi Listhaug har gitt Frp ekstra vind i seilene.

Foto: Eva Marie Bulai / NRK

Sylvi Listhaug kan gjøre Frp til en av valgets vinnere, selv om de nasjonale målingene spriker en del. Listhaug-effekten kan føre Frp over 20 prosent i Møre og Romsdal. Det vil være like bra eller bedre enn 2013-valget der resultatet ble 20,1 prosent, en sterk prestasjon av det minste regjeringspartiet.

Listhaugs valgkamp har vært kontroversiell, men kritikken hun har fått, har styrket både Listhaug og partiet. En tøff og tydelig retorikk kan ha mobilisert tvilerne og fått dem ned fra gjerdet.

Nedtur for Ap

Geir Inge Lien og Else May Botten

Geir Inge Lien (Sp) og Else May Botten (Ap) i samtale.

Foto: Trond Vestre / NRK

Det mest overraskende ved dette stortingsvalget har vært Arbeiderpartiets nedtur. Ap har i løpet av august havnet på nivå med krisevalgene i 1973 og 2001. Partiet har bommet med valgkampstrategien, og det var en tabbe å åpne for samarbeid med Venstre.

Arbeiderpartiet har langsomt begynt å klatre oppover de siste dagene. Ett av lyspunktene var Respons sin måling der partiet var inne med tre mandat i Møre og Romsdal. Men nok en gang: dette var en måling med stor feilmargin, og 23,5 prosent holder neppe til tre mandat 11. september.

Tre mandat i Møre og Romsdal vil være avhengig av at Arbeiderpartiet lykkes med en kraftig mobilisering de siste dagene, men det begynner å haste.

Har lufta gått ut av Sp-ballongen?

Senterpartiet har i et halvt år svevet høyt på den politiske himmelen. Grunnen har vært et bredt spekter av saker som faller inn under temaet sentralisering.

I Møre og Romsdal har Senterpartiet vært inne med to mandat på flere målinger, men i innspurten har partiet begynt å duppe nedover. Det svekker sannsynligheten for to faste mandat.

Dersom mandatet ryker kan Senterpartiet også komme til å tape kampen om utjamningsmandatet. Mye "stang in" i andre fylker vil føre til at den totale mengden med overskuddstemmer blir liten og partiet får få utjamningsmandater nasjonalt.

Hva gjør velgerne i Kristiansund?

Ett av de store spenningsmomentene er om stemmegivningen i Kristiansund vil avvike fra resten av fylket, og om dette vil kunne påvirke mandatfordelingen. Dette er noe som fylkesdekkende målinger ikke fanger opp.

Helge Orten

Helge Orten er Høyres toppkandidat i Møre og Romsdal.

Foto: Aleksander Båtnes / NRK

Høyre har på de fleste målingene ligget under 20 prosent, men fikk 22,8 hos Respons. Det skaper jubel i partiet som ble størst i Møre og Romsdal i 2013. Men dersom velgerne straffer Høyre i Kristiansund på grunn av sykehussaken vil dette slå ut på en måte som ikke fanges opp av målingene.

Heller ikke Nordmørslista etterlater seg noe særlig spor i de fylkesdekkende målingene. Men om Nordmørslista ikke klarer det mandatet de har en ambisjon om vil de likevel kunne stjele mange velgere fra andre partier.