NRK Meny
Normal

– Vi har et spiseforstyrret samfunn

«Kan man operere ut ribbein for å se tynnere ut?» spør ungdom på nett. Nettlegen som svarer på anonyme spørsmål fra ungdom er fortvilet.

Therese Utgård

BEKYMRET: Nettlege, Therese Utgård, vil at samfunnet, media og voksne skal fortelle ungdom sannheten – at du ikke blir lykkeligere av å være tynn.

Foto: Alf-Jørgen H Tyssing / NRK

– Ungdommer opplever et enormt kroppspress. Jeg ser en sjokkerende økning, og synes jeg får altfor mange spørsmål om dette, sier nettlege Therese Utgård.

«Kan man operere ut ribbein for å se tynnere ut?» «Hvor lenge kan man faste før man dør?» «Kan man operere seg høyere?» «Kan jeg operere leppene mindre?».

Dette er bare noen av spørsmålene som nettlegen fra Sykkylven på Sunnmøre får fra ungdommer fra hele landet på nettstedet ung.no. Utgård, som uttaler seg som selvstendig fagperson i denne saken, er bekymret for utviklingen.

– Jeg mener vi har et spiseforstyrret samfunn og at det har fått en ny dimensjon. Til og med sunn frisk ungdom er svært misfornøyde med seg selv.

Også i Stortinget blir kroppspress blant unge debattert. SV vil ha en tiltakspakke mot kroppspress, og forby reklame for kosmetiske inngrep.

Samvittighets-tyranni

Plakat på Narvesen

USUNT MATSTRESS: Budskapet til dette reklameskiltet gjør Therese Utgård trist og rasende.

Foto: Therese Utgård

Tall fra ung.no viser at andelen spørsmål knyttet til alvorlige spiseforstyrrelser har økt betraktelig siden sommeren 2017, noe de ser på som veldig alvorlig.

En reklameplakat på Narvesen, med bilde av grøtporsjoner og teksten «Mellommåltid med god samvittighet!», fikk Utgård til å reagere i en kronikk i Sunnmørsposten. Hun mener skiltet har et farlig budskap, nemlig at det finnes mat du får dårlig samvittighet av.

– At mat blir koblet opp mot skyld, skam og synd er et språk jeg kjenner igjen fra arbeid med spiseforstyrrelser.

Narvesen skriver til NRK at de beklager hvis reklamen har vært misvisende og problematisk.

– Føler meg stygg uten sminke

Siri Steinsvåg

FORNØYD FØR: Siri Hustøft Steinsvåg sier at sosiale medier har gjort henne mer og mer misfornøyd.

Foto: Siril Marie Borgersen / NRK

Siri Hustøft Steinsvåg (14) går i niende klasse på Blindheim ungdomsskole i Ålesund. Hun kjenner på presset rundt utseende, og sier det i stor grad skyldes sosiale medier.

– Jeg greier ikke å gå uten sminke fordi jeg føler meg stygg, og det er fordi jeg har sett så mye på Snapchat og Instagram.

Hun og klassevenninnen Anelie Hanken Skjong (14) synes presset rundt utseende og kropp er slitsomt og at det er vanskelig å føle seg ordentlig fornøyd.

Elever Blindheim ungdomsskule

STORT PRESS: Niendeklassingene ved Blindheim ungdomsskole forteller om et massivt utseendepress. F.v. Synnøve Ruset Lager, Sivert Eikrem, Siri Hustøft Steinsvåg, Agnes Klepp og Anelie Hanken Skjong.

Foto: Siril Marie Borgersen / NRK

Vil lære om det på skolen

Synnøve Ruset Lager

MER KUNNSKAP: Synnøve Ruset Lager synes urealistiske bilder på Instagram påvirker ungdommen negativt.

Foto: Siril Marie Borgersen / NRK

Synnøve Ruset Lager (14) og Agnes Klepp (14) har også følt på kroppspress og mener ungdommene må få mer kunnskap.

– Jeg synes vi bør ha en skoletime som handler om kroppspress og sosiale medier. Sosiale medier er en stor del av hverdagen og vi blir påvirket av det, så jeg synes skolen burde gå mer inn på temaet, sier Synnøve.

Dette er Agnes helt enig i.

– Det er ikke så mange som vil høre på foreldrene sine i vår alder. Det hadde vært bra om vi kunne snakke om det i timene på skolen.

– Sammenligner seg med hele verden

Agnes Klepp

REDDE FOR Å VISE SEG: Elever vil ikke ha svømming på skolen i frykt for å vise frem kroppen sin. Når det går utover hverdagen og karakterene så har det gått altfor langt, mener Agnes Klepp.

Foto: Siril Marie Borgersen / NRK

Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista», sier at kroppsfokuset har endret seg kraftig de siste årene.

– Det er ikke slik at de bare sammenligner seg med den fineste jenta i klassen eller på skolen. Nå har de en hel verden på sosiale medier og sammenligne seg med.

– Å spare penger til de blir 18 år, for så å operere ut et ribbein eller putte inn et rumpeimplantat, er ikke løsningen for å få et godt selvbilde.

Mindre fokus på utseende

Tanker om kropp og utseende er noe en må snakke om, både hjemme og på skolen, mener «Helsesista».

Helsesista

«Helsesista» Tale Maria Krohn Engvik har sett en stor endring i kroppsfokuset de siste årene.

Foto: Privat

– Barn og unge blir påvirket og kopierer holdningene til vokse. Derfor er det viktig at de voksne selv tenker over hvordan de kommenterer egen kropp og utseende. Vi må jobbe for å gjøre barn mer trygge på seg selv.

Nettlege Therese Utgård er enig og synes det er altfor mye fokus på hvordan kroppen ser ut, og lite på hvordan den faktisk fungerer.

– Vi må heller konsentrere oss mer kroppsglede, det å være i aktivitet og utfolde seg.