– Sjefen min snakkar norsk. Kollegaane snakkar norsk. Eg må forstå dei om eg skal klare jobben, seier Iuliia Kravchenko på gebrokkent norsk.
Ho kjem frå Ukraina, og jobbar med å sy trekk til Stressless-lenestolar ved Ekornes sin fabrikk i Sykkylven på Sunnmøre.
Snart to år med koronatiltak har ført til eit rush av oppussing og fornying. Norske møbelfabrikkar merkar trykket frå heile verda.
- Les også:
Tilpassa språkopplæring
Ekornes er den største møbelprodusenten i Nord-Europa. Den siste tida har dei tilsett rekordmange. No har dei arbeidarar med 43 ulike morsmål.
Eit krav på fabrikken er at alle skal kunne norsk på nivå A2.
– Vi ser helst at dei kan det før dei startar. Men på grunn av mangel på folk, så har vi no tilsett mange som må ha norskopplæring ved sidan av arbeidet, seier produksjonssjef Per Kjetil Våtmyr.
På fabrikken er arbeidarane delt i to skift. Det gjorde at skule og jobb blei vanskeleg å kombinere.
– Halvparten kom seg aldri på kurs på kveldstid. Derfor bestemte vi oss for at vi måtte tilpasse oss til skiftordninga på fabrikken, seier leiar for vaksenopplæringa i Sykkylven Solgun Welle.
Sidan har fleire bedrifter blitt med på ordninga, som gir industriarbeidarar moglegheit til å oppfylle språkkravet, sjølv om dei er i full jobb.
– Nøkkel til integrering
Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) rosar samarbeidet.
– Dette blei eg så glad for å høyre at eg fekk lyst til å springe ut og kjøpe meg ein stressless med éin gong!
Den nye regjeringa har lova at dei vil satse meir på språkopplæring. Tajik seier ho vil gå gjennom tilbodet for arbeidarar for å sikre at alle får moglegheita til dette.
– Arbeid er ein nøkkel til integrering i samfunnet. Då må ein kunne norsk og ha, eller kunne skaffe seg, den kompetansen som er etterspurt, seier Tajik
Vil bu i Noreg
Produksjonssjef Per Kjetil Våtmyr hos Ekornes peikar på at språket er viktig for at arbeidsstokken skal vere stabil. Alle på fabrikken er fast tilsette.
– Vi brukar mykje tid på opplæring, og vil ikkje ha gjennomtrekk av folk. Språket gjer at arbeidarane trivst betre også på fritida. Dei kan følgje opp barna på skulen og kjem lettare inn i lokalsamfunnet, seier Våtmyr.
Det kjenner Iuliia Kravchenko seg igjen i.
– Eg og familien vil bu her i Sykkylven. Då må eg kunne snakke med naboen, seier ho.