Hopp til innhold

Vil hjelpe elever med dysleksi

I Norge er trolig flere hundre tusen mennesker rammet av dysleksi. Siv Wollstad vil at elevene få bedre hjelp.

Siv Wollstad

Siv Wollstad, lærer på Åse skole i Ålesund og styremedlem i Dysleksi Sunnmøre.

Foto: Lena Høyberg / NRK

Dysleksi betyr direkte oversatt «vansker med ord» eller lese- og skrivevansker. Her i landet er trolig flere hundre tusen mennesker rammet i større eller mindre grad – noe som betyr at det er en dyslektisk elev i nesten alle skoleklasser.

– Elever som har dysleksi strever med å lese og skrive, og har i tillegg problemer med å forstå det de leser, sier Siv Wollstad, lærer på Åse skole i Ålesund og styremedlem i Dysleksi Sunnmøre.

Hun mener at de ansatte på skolene kan veldig mye om dette temaet, men alle har rom for forbedring.

– Dysleksi påvirker personen hele livet, og jeg tror at det bør fokuseres mer på dette i lærerutdanningen.

Intelligente elever

Hun forteller at dette er intelligente elever, og man ser ikke på en person at de har dysleksi. Men at de ikke har samme muligheten til å lære å lese og skrive som de andre elevene.

Onsdag holder skolen seminar for over 100 lærere fra ulike skoler i området. Trine Aakerman, som sitter i styret for dyslektikere i Norge, kommer for å snakke om god tilrettelegging.

Selv om vi vet hvordan vi skal hjelpe elevene, så trenger vi tekniske hjelpemidler som gjør at elevene kan jobbe selvstendig.

Siv Wollstad

Aakerman er utdannet lærer og spesialpedagog, og jobber nå som tilretteleggingskoordinator og fagutvikler ved Sandefjord videregående skole, som har blitt sertifisert som Dysleksivennlig i 2014.

– Elever med dysleksi vil etter hvert lære seg å lese og skrive, men de vil alltid streve litt ekstra. Under seminaret skal vi få gode tips og ideer til hvordan vi kan bli bedre på tilrettelegging for dem som har dysleksi, sier Wollstad.

Vil ha flere hjelpemidler

Wollstad håper at Aakerman vil legge frem konkrete metoder som kan brukes i undervisningen og tips om tekniske hjelpemidler som gjør skolehverdagen enklere for dyslektikere.

– Der har vi et stort forbedringspotensial. Selv om vi vet hvordan vi skal hjelpe elevene, så trenger vi tekniske hjelpemidler som gjør at elevene kan jobbe selvstendig.

Skolene har hjelpemidler som retteprogram, lesekurs og lydbøker som gjør det enklere for elevene. Wollstad sier også at det finnes mange andre hjelpemidler som er tilgjengelige, men de vil bli flinkere til å bruke dem.

– Det vi som lærere kan gjøre for elevene er å gi dem god tid. Vi legger også opp pensum slik at dyslektikere ikke trenger å lese alt for å forstå.

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL