NRK Meny
Normal

Domstolene sliter med å få unna straffesaker

Mens politiet øker i ressurser, må domstolene kutte i bemanningen og spare. Sorenskriver i Romsdal tingrett er bekymret over utviklingen.

Sorenskrivar Svein Eikrem

BUDSJETTKUTT: Domstolene i Norge må spare 16.5 millioner kroner i 2017. De fire siste årene har domstolene måtte spare 30 millioner kroner. Sorenskriver i Romsdal tingrett, Svein Eikrem, mener at om regjeringen skal øke politiets ressurser, må domstolene også få støtte.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Vi merker når vi har redusert bemanning at det går utover vår saksbehandlingstid. Da må vi beramme sakene lenger frem i tid, forteller sorenskriver i Romsdal tingrett, Svein Eikrem.

For å få unna alle sakene og holde fristene, blir det en kontinuerlig dugnad i domstolen i Romsdal. Dommerne får ingen overtidsbetaling for utallige timer med overtidsarbeid.

– Det er en stor innsats fra alle medarbeiderne for å få hjulene til å gå rundt, da det er stor grad av arbeid på både kveld og helg.

– Vår belastningsmodell sier at vi skal ha over fire dommere, og nå har vi en lengre periode der det bare har vært tre, på grunn av innsparingen, sier Eikrem.

Økning i straffesaker

Regjeringen vil styrke budsjettene til politidistriktene med nesten 300 millioner, i 2017.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 166.4 millioner kroner for å legge til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen skal kunne tilbys jobb. Dette tilsvarer om lag 350 nye politistillinger med virkning fra 1. juli 2017.

I år må domstolene spare 16.5 millioner kroner. Dette kommer på toppen av tidligere kutt.

– Det er veldig viktig å se den straffesakskjeden i sammenheng. Når politiet får tilført ressurser, så får det konsekvenser for domstolen. Da regnes det som sikkert at når politiet får flere midler, blir det også flere straffesaker som kommer til domstolen.

– Men det skjer ikke at dere får tilsvarende ressurser til å følge opp?

– Nei, så langt har vi ikke merket det. Det har gitt veldig store utslag for en rekke domstoler. De har merket en stor økning med antall straffesaker, men ikke tilsvarende ressurser til domstolen for å bemanne den økningen, sier Eikrem.

– Et politisk spill

Politiets kritikk til nærpolitireformen og deres økte budsjett har fått mange oppslag i media. Domstolene sin situasjon har ikke fått samme oppmerksomhet. Sorenskriveren ser en klar sammenheng.

– Det er jo et spørsmål om hva er det som gir politisk gevinst, og det er egentlig det saken handler om. Man tildeler midler i forhold til det som gir størst politisk uttelling.

– Er det ikke domstolene som ikke sier klart nok fra?

– Vi mener at det har vi gjort. Jeg vet det jobbes hele tiden med å si fra, men man når ikke opp. Det blir ingen nyhetsinteresse for å formidle vår krevende arbeidssituasjon i domstolene i Norge, sier Eikrem.