Domfelte sendes til Nederland for å sone, hjemme står 284 ledige celler

Hopp til innhold

Det er stille og rolig i Ålesund fengsel. Det står flere ledige stoler rundt spisebordet i lunsjen, og praten går lavmælt over maten. I den gule murbygningen i bysentrum står ti av tjuesju celler tomme. Slik har det ikke vært på mange år.

– Vi har hatt mange flere innsatte før, forteller verksbetjent Tore Hareide, som også er leder for Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i Ålesund.

Han sier endringen kom etter regjeringen inngikk en leieavtale med Norgerhaven fengsel i Nederland.

Norgerhaven fengsel

Norge har inngått avtale med Nederland om å leie Norgerhaven fengsel i den nordlige delen av Nederland fra 1. september 2015.
Avtalen koster om lag 215 millioner kroner i året.
Fengselet er en avdeling av Ullersmo fengsel, har høyt sikkerhetsnivå og 242 plasser.
Fengselet ledes av en norsk fengselsleder og nestleder, i tillegg til noen norske ansatte. Fengselsbetjentene er nederlandske.
Norsk straffegjennomføringslov gjelder, og innsatte skal beholde tilsvarende rettigheter som de ellers ville hatt ved soning i et norsk fengsel.
Målgruppen for soning i Norgerhaven er mannlige domfelte som gjennomfører straff i lukket fengsel og som ikke er i permisjonsregime. Innsatte med mindreårige barn, skal heller ikke sendes til Nederland.
Avtalen med Nederland er basert på at Norge leier fengselet i tre år, med mulighet til forlengelse.
24. november var 218 innsatte på plass i fengselet. 90 av dem er overført uten eget samtykke. Av de 218 er 44 norske statsborgere 18 av dem er sendt til Norgerhaven ufrivillig.

Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet og Norgerhaven fengsel

Lange soningskøer i 2015

Det er ikke bare i Ålesund celler står tomme. Over hele landet står 284 fengselsceller uten beboere.

Ordningen med leie av fengselsplasser i startet i 2015. Da hadde norske fengsler så lange soningskøer at varetekstfengslede ble sluppet fri for å gi plass til domfelte. Etter at leieavtalen trådte i kraft forsvant soningskøene.

Men avtalen har møtt mye kritikk. Blant annet har Sivilombudsmannen levert en rapport om soningsforholdene for de innsatte. Avtalen blir kritisert for at den ikke sikrer menneskerettighetene for de innsatte godt nok.

Til tross for ledig kapasitet i Norge vil regjeringen fornye leieavtalen i Nederland til september i 2019. I statsbudsjettet er det satt av 89,2 millioner kroner til leieavtalen i Nederland. Samtidig kutter regjeringen 20 millioner til drift av norske fengsler.

– Det er ikke et mål å ha 100 prosent belegg i fengslene. Vi må ha varetektsplasser til rådighet for politiet og kunne flytte innsatte ved behov, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.

Kan bryte med nærhetsprinsippet

– Dersom de ledige plassene i Norge tilsvarer plassene i Nederland bryter praksisen med nærhetsprinsippet, sier Linda Gröning, professor ved det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen.

Begrepet hun viser til finnes i straffegjennomføringsloven. I to av paragrafene heter det at «kriminalomsorgen bør plassere innsatte i nærheten av hjemstedet når det er praktisk mulig» og at «domfelte bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet».

– Det er problematisk dersom innsatte ikke soner så nære hjemmet sitt som mulig, sier Gröning.

Hun presiserer at det ikke nødvendigvis er slik at plassene i Norge er samme type plasser som i Nederland.

Justisdepartementet opplyser at cirka 80 proesent av de som soner ved Norgerhaven fengsel er utenlandske statsborgere. På spørsmål fra NRK opplyser departementet at hensynet til familie må vike dersom plassmangel gjør det nødvendig å sende innsatte ut av landet.

I Ålesund fengsel hadde de gjerne sett at kapasiteten ble utnyttet mer.

– Vi har absolutt kapasitet til å ha fullt fengsel, og det er det vi foretrekker, sier Hareide til NRK.

NRK vil presisere at avtalen om forlengelse ikke er underskrevet ennå, men at regjeringen ønsker å forlenge. Justisministeren er også orientert om at det er ønskelig med en forlengelse.

Hovedfunnene i Sivilombudsmannens rapport fra Norgerhaven fengsel i Nederland

Norske myndigheter har etter avtalen fraskrevet seg muligheten til å etterforske, påtale og straffe brudd på forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff.
En annen stats myndighetsorganer er i bestemte situasjoner gitt myndighet til å benytte tvangsmidler, inkludert våpen, overfor innsatte som er straffedømt i Norge. I et forebyggingsperspektiv utgjør en slik løsning, der norske myndigheter er avskåret fra å ivareta ansvaret for å beskytte innsatte, en risiko for tortur og umenneskelig behandling.
Innsatte blir rutinemessig påsatt tvangsmiddelet bodycuff under flytransport, uten individuell vurdering og skriftlig vedtak.
Norske myndigheter har ikke foretatt en tilfredsstillende gjennomgang av hvordan innsattes pasientrettigheter er ivaretatt etter nederlandsk helselovgivning.
Innsatte med kroniske og ikke-akutte sykdommer ble ikke sikret tilfredsstillende oppfølging av spesialisthelsetjenesten.
Innsatte i Norgerhaven fengsel har ikke reell tilgang til en effektiv klageordning for helsehjelp.
Organiseringen av helsetjenesten i Norgerhaven fengsel gir økt risiko for rolleblanding, særlig ved helsepersonells involvering i fengselets beslutningsprosesser om restriktive tiltak.
Innsattes reelle mulighet til å motta besøk er vesentlig begrenset.
Innsattes soning påvirkes negativt av språkutfordringer og ansattes manglende kjennskap til norsk regelverk og praksis.
De innsattes mulighet til soningsprogresjon er vanskeliggjort på grunn av lang saksbehandlingstid ved søknader om prøveløslatelse og overføring til mindre restriktivt fengsel.
Tvungen overføring til en annen stat for norsk straffegjennomføring utgjør et stort inngrep i de innsattes liv.
Det er bekymringsfullt at innsatte som har omfattende behov for helsehjelp, unge innsatte og innsatte med manglende engelskkunnskaper overføres til straffegjennomføring i en annen stat.