Dobbelt så mange vil spre asken sin

– Jeg leste en artikkel for mange år siden om en som jobbet som graver på en kirkegård. Han sa at han skulle kremeres. Da bestemte jeg meg også for det, sier Hilde Stokke.

67-åringen vil ikke at barna hennes skal måtte stelle grava hennes.

– Det er bedre at barna og barnebarna mine husker meg slik jeg var da jeg levde, sier hun.

Flere velger kremasjon

Stadig flere nordmenn velger bort tradisjonell gravferd til fordel for kremasjon, og mange ønsker at asken skal spres i naturen.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, behandler rundt 70 søknader i året om askespredning. For tre år siden lå antallet på 30 saker i året.

Praksisen varierer fra fylke til fylke, men hovedregelen er at det er lov på høgfjell og på åpent hav, eller i områder med øde preg. Etter 2012 er reglene for å spre asken blitt mer liberale, og ønskene er veldig individuelle.

– 60–70 prosent søker selv og har tenkt ut et sted, sier Tove Røberg.

Dersom pårørende vil søke må de dokumentere at avdøde ønsket dette. Uten vedtak får man ikke urnen ut fra krematoriet.

Populært på havet

I Møre og Romsdal vil flest spre asken sin på åpent hav utenfor Ålesund, Giske eller Sandøy.

– Det vi stort sett sier nei til er der det er oppdrettsanlegg i området, badeplasser, fritidsfiske, eller på hyttetomter eller innmark på fjellet.

Dersom de må gi avslag prøver de å ringer opp de som har søkt for å justere søknaden.

– Folk skal ikke møte på et gravfølge som skal spre aske. Men vi prøver vi å imøtekomme folk, sier hun.

– Lettere med lokal tilpasning

Vestfold er kjent for å være liberale når det gjelder askespredning. Der tilbys det urner som løser seg opp ved nedsenking i havet.

Røberg sier at det virker som denne metoden er lite kjent i Møre og Romsdal. Hun mener at dette kan være en god løsning for mange.

– Det ser veldig fint ut å senke en slik urne. I tillegg er det lettere med lokale tilpasninger, enn hvis man velger å spre asken for vinden.

Vet ikke hvor hun vil ha seremonien enda

Hilde Stokke synes det høres fint ut å kunne senke en urne i havet. Men hun har ikke bestemt seg for hvordan hun vil at asken hennes skal spres.

– Jeg er litt usikker på om jeg vil i sjø eller på land. Men en plass blir det. Det er ikke snakk om noe annet.

Begge foreldrene hennes fikk asken sin spredt i havet utenfor Finnøya i Sandøy.

– På små plasser tror jeg ikke folk er så vant til det. Og mange vil ha ei grav å gå til. Men gode minner tar man med uansett, sier Stokke.