På gården «Oppistua» på Averøy har elektrikerne slått på anlegget, som skal produsere strøm ved hjelp av sola.
– Jeg er veldig spent og kry over at vi har fått til dette her, sier melkebonde Finn Roger Trodal.
Det var Tidens Krav som først skrev om Trodal og hans investering på 1 million kroner for 273 solcellepanel. Disse kan produsere opp mot 60 kW, mens de gir ly for 55 melkekyr og et 60-talls ungdyr.
Fikk ikke pengestøtte fra nasjonalt hold
Han har betalt alt ut av egen lomme, for pengestøtte utenfra har ikke vært å oppdrive.
– De snakker om det grønne skiftet og at det er så flott. Om jeg vil bruke 1 million av mine egne penger og tenke fornybar energi, da er det veldig positivt.
Et av fondene som Trodal hadde søkt støtte fra var Enova, som arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet.
– Enova gir støtte til solceller, men vi gir ikke støtte til solceller på det vi kaller for næringsbygg, forteller kommunikasjonssjef Eiliv Flakne ved Enova.
Gjennom Enova-tilskuddet gir de støtte til private husholdninger, mot at de knytter seg opp som leverandør av overskuddskraft tilbake til strømnettet.
– Nå vet ikke jeg om han har vært i kontakt med oss etter at han fikk opp solcellene, men det han kan gjøre er søke om å få komme inn under elsertifikatordningen, forteller Flakne.
– Burde hatt bedre støtteordninger
Forsker ved Institutt for energiteknikk, Josefine Selj, sier det er svært viktig at bøndene hiver seg på det grønne skiftet. Hun peker på at bøndene er vant til store investeringer.
– I tillegg har de store tak og ofte et høyt og jevnt strømforbruk. De har høyt strømforbruk også om sommeren, noe som er en fordel når det gjelder solceller, sier Selj.
Hun mener både bønder og andre burde fått mer støtte fra nasjonalt hold til å investere i miljøet.
– De aller fleste land i Europa har bedre støtteordninger for solceller enn det vi har, sier hun.
Vil kunne få overskudd av strøm
Sammen med Nordmøre energiverk og Averøy Elektro, har de jobbet i flere måneder med å få anlegget på plass.
– Nå har jeg strømmen selv og varmegjenvinning fra melketanken, så det begynner å bli et energifjøs uten like, sier Trodal.
Om han produserer opp mot 60kw, vil Trodal kunne ha bruk for omtrent 40 kW selv. Det betyr at han da kan selge overskuddet til det lokale energiverket.
– Jeg tror ikke det blir noe «business» å selge strøm, men kanskje. Man vet jo aldri hvordan strømprisene kan bli.