I kommentarfelta i sosiale medium blir det stadig stilt spørsmål om kvifor ein ikkje kan sprenge ned det rasfarlege fjellpartiet Veslemannen med dynamitt.
Veslemannen har eit volum på 120 000–180 000 m³, noko som utgjer rundt éin prosent av det totale volumet av Mannen. Den mest aktive delen har flytta seg 3,8 meter den siste månaden. Men det er den nedre, og mindre aktive delen, som blir sett på som viktig for at det skal gå eit større ras.
Suksess i Sveits
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) kjenner til eit tilfelle der det har vore gjennomført sprenging av liknande volum. Dette var fjellpartiet Chapf i Sveits som blei sprengt ned i 2001. Der blei det bora 180 hol på opptil 80 meters lengde (totalt 8 kilometer med borehol), og det blei brukt 19 tonn sprengstoff. Kostnadene omgjort til 2017-nivå var på om lag 55 millionar kroner.
I fleire månader blei det jobba med å gjere fjellet klart. Sprenginga skjedde to gonger over to år før partiet kom ned. NVE meiner det ikkje er mogleg å få til noko tilsvarande med Veslemannen.
– Det er for farleg
Problemet er å få til ei sprenging som vil ha effekt, seier Lars Harald Blikra, seksjonssjef i NVE.
– Vi har eigentleg utelukka det. For det første må vi ganske langt ned på frontpartiet av Veslemannen, og der er det livsfarleg å opphalde seg. I tillegg måtte vi fått mannskap og tungt utstyr dit, noko som er svært risikofylt, seier geologen.
Blikra seier at dynamitten må plasserast på nøye planlagde punkt inne i fjellet. Deretter må ein tette igjen hola, for at det skal kunne ha nok sprengkraft. Det kan ein ikkje gjere utan å utsetje dei som skulle gjort dette for fare.
– Å bruke eit helikopter for å plassere sprengstoff på toppen av fjellet, utan å bore hol, vil ikkje nytte. Det vil ikkje ha nok effekt. Det vil truleg berre eksplodere rett ut i lufta.
– Dessverre dødfødt
Blikra får støtte av Olaf Rømcke, leiar av Bransjerådet for bergsprenging.
– Det hadde sjølvsagt vore flott om dynamitt kunne vore løysinga på problemet, men det er dessverre ganske dødfødt, seier han.
Rømcke seier at ein sannsynlegvis måtte brukt enorme mengder sprengstoff for å få ned fjellpartiet. I tillegg er han usikker på kva effekt sprenging vil ha på resten av fjellet.
– Det er ikkje verdt forsøket.
Ulike vatningsforsøk
Hausten 2017 gjorde NVE for første gong forsøk på å tilføre vatn i sprekkene ved Mannen for å løyse ut eit skred. Sjølv om dette gav litt auka bevegelsar, var det ikkje nok. NVE har difor skrinlagt denne metoden.
– Kapasiteten på vatningsanlegget var for liten. Vi måtte hatt nesten 40 kubikkmeter meter med vatn i timen over lang tid for å få ønska effekt. Det hadde kravd langt større dimensjonar på røyr og pumper, noko som hadde blitt svært dyrt, seier Blikra.
Å bruke brannhelikopter for å vassbombe fjellpartiet eller heller ikkje eit realistisk alternativ.
– Vêret er som regel for dårleg til å bruke helikopter når farenivået blir heva. Vi hadde også måtte hatt rundt 40 helikopterlass i timen over lang tid for å vere i nærleiken av ønska effekt. Ein slik enorm operasjon måtte også blitt planlagt i god tid.