Dette samarbeidet kan bli redningen

2. februar er det duket for den internasjonale våtmarksdagen, og i år er temaet «våtmark og familielandbruk».

I Møre og Romsdal har fem våtmarksområder fått den internasjonale statusen «Ramsar-område», som i tråd med den internasjonale våtmarkskonvensjonen er en verneordning for bevaring av våtmarker.

Disse områdene i vårt fylke er:

• Mellandsvågen naturreservat i Aure
• Sandblåst / Gaustadvågen naturreservat i Eide/Fræna
• Fire verneområder på Harøya
• Seks verneområder på Giske
• Ett verneområde på Runde.

I tråd med våtmarksdagen ønsker Fylkesmannen å markere viktigheten av å ta vare på disse Ramsar-områdene.

(Saken fortsetter under videoen)

Internasjonal status

Når NRK møter Fylkesmannen sin representant, Ola Betten midt i det verneverdige området på Sandblåst / Gaustadvågen, er det landbruket som står i sentrum for bevaringen av våtmarken.

Våtmarksområda har nemlig høy internasjonal vernestatus, og krever beiting og annen skjøtsel for at de ikke skal gro igjen.

– For det første så er dette en truet naturtype. Mye av våtmarkene er bygd ned og derfor er det viktig å ta vare på dem. Det må være et samarbeid mellom våtmarksvern og landbruk, og mye landbruk er veldig gunstig for å ta vare på våtmarkene, sier Betten.

– Vi har ei nøkkelrolle

Arnar Lyche i Bondelaget sier gårdbrukerne skal ha mye av æren for å bidra til berging av våtmarkene i fylket.

– Ja, absolutt. Det er jo vi som sitter på de aller fleste beitedyrene, så vi har ei nøkkelrolle i forvaltningen av mange av disse områdene.

Lyche sier det er laget skjøtselsplaner for de fleste våtmarksområdene, og at det der er understreket at det må beites slik at vegetasjonen holdes nede.

– Og ingen klarer det på samme måte som beitedyra, sier han.

– Men blir ikke vernet av våtmarkene et problem for bøndene?

– Det kan jo lages problem av det meste, men stort sett tror jeg bøndene ser verdien i dette, og er interesserte i at markene skal tas vare på.