Hopp til innhold

Slik vil Regjeringen utvikle transporttilbudene i Møre og Romsdal

Nasjonal transportplan er dokumentet som viser regjeringens transportpolitikk. Her får du en punktvis opplisting av hva planen sier om planer for Møre og Romsdal

Ferjefri E39

Regjeringen har lovet at arbeidet med ferjefri E39 skal begynne. I dag er spenningen knyttet til hvor langt man planlegger å komme inne 2023. Men planen som legges frem i dag kan inneholde langt flere tiltak for å utvikle transportsektoren i Norge.

Foto: Statens vegvesen/ Arne Jørgen Myhre

Denne artikkelen oppdateres etter hvert som NRK får tilgang til planen som legges frem i dag. NTP legges frem klokka 12.00 i dag 12. april.

Stad skipstunnel

Stad skipstunnel er et viktig prosjekt på Vestlandskysten. Regjeringen legger til grunn at de utredningene som er forelagt viser at Stad skipstunnel vil ha en verdi for den kystgående delen av skipsfarten og for næringslivet regionalt. Stad skipstunnel vil også kunne redusere ulykkesrisikoen forbi samme sted.

Stad skipstunnel er omtalt i Nasjonal transportplan 2010–2019, der det vises til at Regjeringen har satt av 200 mill. kroner slik at prosjektet eventuelt kan startes opp i siste halvdel av planperioden. Forutsetningen for oppstart i NTP 2010–2019 er at prosjektet har samfunnsmessig nytte, og at Regjeringen beslutter å gå videre med prosjektet. Saken er også omtalt i Prop. 1 S for Fiskeri- og kystdepartementet de påfølgende år.

Bakgrunnen for prosjektet er de spesielle seilingsforholdene rundt Stad. Stadhalvøya ligger i Sogn og Fjordane, på grensen mot Møre og Romsdal. En kombinasjon av havstrømmer og undersjøisk topografi skaper krevende seilingsforhold med høye bølger, som kommer fra ulike kanter samtidig. Dette medfører bl.a. at fartøy venter i stedet for å passere Stad under dårlige værforhold. Ulykkesrisikoen er også noe høyere enn på andre kyststrekninger.

Framlegging av NTP

Her presenterer Statens vegvesen prosjektene i Nasjonal transportplan i Møre og Romsdal.

Foto: Hans Thomas Eikrem / NRK

Rassikring

Nasjonal transportplan omtaler rassikringsprosjektene på E39 Hjartåberga, E136 Vågstrandstunnelen og Rv 70 Oppdølsstranda.

Konsekvensutredning for E39

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for E39 Aksdal-Bergen. Det er gjennomført KS1. Departementet vil legge opp til videre planlegging når valg av konsept er avklart.

Det er gjennomført KVU/KS1 for strekningene E39 Skei - Ålesund, Ålesund - Bergsøya og Bergsøya - Valsøya. Departementet vil legge opp til videre planlegging når valg av konsept er avklart.

Satsing på E39

Det gjennomføres utbedringer på E39 i Sogn og Fjordane på strekningene Drægebø - Grytås, Birkeland - Sande og Bjørset - Skei, samt på strekningen Kjøs bru - Grodås. På aksen Ålesund – Molde – Kristiansund vil arbeidene på strekningen Lønset – Hjelset ferdigstilles. Det gjøres også store arbeider på strekningen Betna – Vinjeøra – Stormyra nord for Kristiansund, samt ferdigstilling av prosjektet Høgkjølen – Harangen.

Betna-Vinjeøra-Stormyra

Strekningen Betna – Vinjeøra – Stormyra er en lavtrafikkert strekning som regjeringen vil utbedre til god standard. Prosjektet har en negativ beregnet samfunnsøkonomisk nettonytte. Dette skyldes at utbedring av eksisterende veg med lav trafikk gir små endringer i transportkostnader. Regjeringen legger imidlertid stor vekt på å eliminere en vesentlig flaskehals for tungtrafikken og busstrafikken mellom Møre og Trøndelag, og å øke sikkerheten på strekningen.

Prosjektet ligger i Halsa kommune i Møre og Romsdal og Hemne kommune i Sør-Trøndelag, fra kryss med fv 64 mot Surnadal til kryss med fv 680 mot Kyrksæterøra. Store deler av strekningen har til dels svært lav standard med smal veg uten gul midtlinje, mange krappe svinger og mange avkjørsler. Strekningen er en flaskehals for tungtrafikken mellom Møre og Trøndelag. Årsdøgntrafikken på strekningen varierer fra 1 000 til 1 400 kjøretøy.

Prosjektet omfatter bygging av om lag 30 km ny tofelts veg med vegbredde 8,5 meter. Utbyggingen vil i hovedsak skje i eksisterende trasé, men på strekningen Betna – Valsøya legges vegen i ny trasé. I tillegg blir det vegomlegging forbi Vinjeøra og på en strekning med bratt stigning som skaper problemer for tunge kjøretøy vinterstid. Mellom Betna og Klettelva vil en vegomlegging/innkorting forbi Liabø bli vurdert nærmere.

Betna-Valsøya

Den vestre delen av prosjektet fram til Valsøya inngår i KVU/KS1 for E39 Bergsøya – Valsøya. Arbeid med kommunedelplan for strekningen Betna – Klettelva starter opp i 2013. For Klettelva – Valsøya foreligger det godkjent kommunedelplan fra 2012, og reguleringsplanen forventes godkjent i 2014. Øst for Valsøya ble reguleringsplanene for Stokkjølen – Renndalen og Staurset – Haukvika godkjent i henholdsvis 2010 og 2011. For de øvrige utbyggingsstrekningene mellom Valsøya og Stormyra forventes reguleringsplanene godkjent medio 2013 (Leirvika – Stokkjølen og Haukvika – Vinjeøra) og i 2014 (Vinjeøra – Stormyra). Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til kostnadsoverslaget for prosjektet.

Fire felt i Ålesund

Regjeringen legger opp til at det skal bygges firefelts veg på E39 mellom Ålesund sentrum og Breivika. Pga. tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, prioriteres det statlige midler til å bygge ekstra tunnelløp i Blindheimstunnelen på E39 i Møre og Romsdal. Det er foreløpig lagt til grunn at utbyggingen av Blindheimstunnelen delfinansieres med bompenger i forbindelse med en bypakke for Ålesund.

I Ålesund prioriteres midler til utbygging av firefelts veg inn mot sentrum fra Breivika.

Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Prosjektet har en negativ beregnet samfunnsøkonomisk nettonytte. Regjeringen legger vekt på at prosjektet gir bedre framkommelighet, lokalmiljø og trafikksikkerhet ved at fylkesveg 398 Lerstadvegen og dagens E136 gjennom bydelene Moa og Åse avlastes for trafikk. Det er også viktig for næringslivet i Ålesund og havneforbindelsen at innfarten til Ålesund gis en bedre kapasitet og standard. Utbyggingen gir samtidig mulighet til å legge bedre til rette for kollektivtrafikk og gange og sykling.

Romsdal

Det bygges krabbefelt forbi Verma. Arbeidet med rassikring startes også i Romsdal. Det bygges også ny veg mellom Flatmark og Marstein.

I siste seksårsperiode prioriteres også ombygging av E136 på strekningen Flatmark – Monge – Marstein i Møre og Romsdal og fullføring av skredsikringen av Dølsteinfonna og Fantebrauta.

Ørskogfjellet - Tresfjord - Rauma

Det skal bygges krabbefelt på europavegen over Ørskogfjellet. Den pågående byggingen av Tresfjordbrua og skredsikringsprosjektet Vågstrandtunnelen på E136 i Møre og Romsdal vil bli fullført i 2015.

I første fireårsperiode prioriteres bygging av forbikjøringsfelt på E136 på strekningen Oppland grense – Rødstøl i Møre og Romsdal, samt oppstart på skredsikring av Dølsteinfonna og Fantebrauta på E136 i Møre og Romsdal.

Tingvoll - Meisingset

Riksveg 70, Tingvoll - Meisingset skal utbedres. E39 bygges også ut på strekninga Betna - Vinjeøra - Harangen. Prosjektet fullføres i siste seksårsperiode.

Kart Nasjonal transportplan

Disse vegprosjektene ligger inne i Nasjonal transportplan i vårt distrikt.

Foto: Samferdselsdepartementet

Reisetiden til og fra Oslo skal kortes

Reisetiden på strekningene E6/E136 Oslo – Ålesund og E6 Bodø – Tromsø reduseres med rundt 30 minutter. Også strekningene E39 Stavanger – Bergen, E6 Tromsø – Alta og E6 Oslo – Trondheim vil få betydelige reisetidsforbedringer.

Færre bompengeselskaper

Statens vegvesen vil legge opp til en tett dialog med fylkeskommunene og andre berørte med sikte på at det kan opprettes regionale bompengeselskap så snart som mulig.

Flere prosjekter langs kysten

Regjeringen vil sette i verk flere prosjekter for å bedre seiligsleden langs kysten av Møre og Romsdal.

Nasjonal trasnportplan

På dette kartet ser du satsingen på prosjekter for sjøtrafikken i vårt område.

Foto: Samferdselsdepartementet

Et av prosjektene gjelder innseglingen til Flatholmen i Ålesund havn. Ved å utdype en grunne i innseilingen vil en oppnå bedre og sikrere innseiling til havneanlegget som er et viktig bindeledd i farleden. For å øke regulariteten til området vil fjerning av en -9 meters grunne være av avgjørende betydning. Havna har svært stor trafikk, herunder containertrafikk og bulktransport.

Indre Ålesund havn

Ålesund havn er en stamnetthavn. Tiltaket vil medvirke til å øke trafikksikkerheten i Ålesunds indre havn. Framkommeligheten og manøvreringsarealet vil bli betydelig bedre. Havnas regularitet og kapasitet vil etter utdypningen øke vesentlig, og tilgangen for større skip og fartøy vil bli kraftig forbedret.

Nordlig innsegling til Ålesund

Målsettingen med utdypingen er å få ledet trafikken som skal til godsterminalene i Breivika inn Ellingsøyfjorden helt til sundet mellom Lille Kalvøya og Kalvøyskjæret lykt. En utdyping av dette sundet vil føre til at dette blir den foretrukne innseilingen, framfor at de seiler inn ytre Svinøysundet. Planen er å utdype til -11,0 meter.

Hjertøysundet i Molde

Innseilingen til Molde gjennom Hjertøysundet er i dag for trang og grunn for de største fartøyene som går til og fra Molde havn. Dette gjelder også for den lokale ferjeforbindelsen og den etablerte hurtigbåtleden som går gjennom passasjen. Leden skal utdypes til -6 meter.

Vaulane i Herøy

Kystverket har tidligere stått for utdyping av seilingsleden gjennom Voldsund- og Igesund-Vaulen. Tiltaket medfører oppmudring og utdyping av kanalene til -6 meter, samt utskifting og fornying av eksisterende oppmerking etter dagens standard. Dette bedrer forholdene for fiskeflåten, nyttetrafikk og fritidsfartøyer som benytter området hyppig.

Ringholmen i Aure

Dette er en viktig led for hurtigbåtsamband, fiskeri og havbruksnæringen i området og for turistnæringen. Utvikling av en sikrere led er ønskelig for å forbedre og forenkle navigasjon i området. Dette vil føre til sikrere og tryggere seilas både for mannskap og passasjerer. Tiltaket medfører utdyping av grunne ved Ramsøybåen.

Kapasitetsøkning i flytrafikken

På luftfartssiden er det planlagt kapasitetsøkende tiltak vedÅlesund lufthavn, Vigra, og ved Kristiansund lufthavn, Kvernberget. Avinor planlegger en utvidelse av avgangshallen på Vigra i 2023.

Avinor har planlagt en ny felles terminal for helikopter og vanlig flytrafikk i 2015/2016 på Kvernberget i Kristiansund. I tilknytning til terminalprosjektet planlegges det for infrastruktur rundt ny terminal som flyoppstillingsplasser, avisningsplattform og landside. Oppstart for disse prosjektene er planlagt i 2016. I tillegg er det planlagt en ny helikopterhangar med forventet oppstart i 2014.

Regjeringens prioriteringer

  • Øke satsingen på fornying, drift og vedlikehold for å øke påliteligheten og driftsikkerheten. Veksten i forfallet på vegnettet vil stoppe tidlig i planperioden, og i løpet av planperioden blir forfallet redusert. Det forventes økt driftsstabilitet på jernbanen i løpet av planperioden.
  • Styrke satsingen betydelig til store prosjekt på riksvegnettet i forhold til saldert budsjett 2013, og legger til grunn en årlig gjennomsnittlig ramme på om lag 9,6 mrd. kr i perioden 2014–2023. I tillegg er det til store prosjekt lagt til grunn om lag 85 mrd. kr i bompenger i planperioden. Regjeringen legger størst vekt på å bygge ut E6, E10, E16, E18, E39 og E134. Dette vil i betydelig grad bidra til at lengre sammenhengende strekninger får god standard.
  • Øke det gjennomsnittlige investeringsnivået til jernbanen med mer enn 50 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2013, fra 6,1 til 9,2 mrd. kr per år. Innenfor investeringsrammen legges det opp til om lag en dobling av satsingen på store prosjekt. Dette vil gjøre det mulig å bygge ut og modernisere jernbanen på det sentrale Østlandet, i Bergensregionen og i Trøndelag. I tillegg prioriteres kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen høyt i planperioden.
  • Til forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler og Belønningsordningen settes det av 26,1 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (22,7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) i tiårsperioden. Dette skal bidra til å nå målet i Klimaforliket.
  • Styrke fylkeskommunens evne til å ta igjen forfallet på fylkesveger. Fylkeskommunen vil bli tilført 10 mrd. kr til dette i perioden 2014–2023.
  • Sette av totalt 16,2 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (15 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) til skredsikring på riks- og fylkesvegnettet i perioden 2014–2023. Dette er viktig for å sikre trygg og pålitelig transport for folk og næringsliv i hele landet.
  • Sikre Avinor rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å opprettholde og videreutvikle et framtidsrettet og effektivt lufthavnnett i hele landet.
  • Sette av midler til å utforme og følge opp tiltak for å styrke maritim transport og nærskipsfarten. Det prioriteres også midler til drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastrukturen.

Nasjonal transportplan som ble lagt frem i dag, gjelder for perioden 2014–2023.

I forkant av fremleggelsen i dag har det vært en rekke lekkasjer, deriblant signal om oppstart av arbeidet med ferjefri E39, Stad skipstunnel og en rekke andre samferdselstiltak.

I dag ble det kjent at Regjeringen vil bevilge 100 millioner kroner for å utbedre havnene i Herøy og Sande. I går kom lekkasjen om at riksveg 70 mellom Tingvoll og Meisingset skal utbedres.

Mange har store forventninger til det som legges frem i dag. Ikke minst de som jobber for ferjefri E39 uttaler at de forventer at Regjeringen holder det som er lovet gjennom lekkasjene. Transportnæringen, politikere og næringslivsledere uttrykker også store forventninger til det som skal skje i dag.