Det blir flisfyrt ost i Fræna

I mange år har den runde, verdenskjente Jarlsbergosten blitt laget ved et meieri basert på varme fra naturgass.

Nå går både Jarlsbergosten, brunosten, nøkkelosten og de andre osteslagene som produseres i Elnesvågen i Fræna, nye tider i møte.

I dag ble første spadetak tatt for et helt nytt anlegg for oppvarming.

Lokal flis

Den forurensede metoden med naturgass for oppvarming av meieriet erstattes med fornybar energi fra flisfyring.

Selskapet Bio Energy bygger anlegget til 17,5 million kroner, og Enowa støtter miljøprosjektet med åtte millioner.

– Vi skal fyre med lokal flis. Med slik flis er vi også med og bekjemper gjengroingen av landskapet, sier en stolt meierisjef Svein Arne Bjørgum.

Han slår fast at det betyr noe for miljøet når CO₂-utslippet reduseres med mer enn 4000 tonn.

Fra flis til damp

Det er rundt 10 år siden en store naturgasstank ble satt opp ved meieriet. Den gang var det et stort framskritt som erstattet oljefyring av anlegget. Nå tas alt nok et skritt videre i miljømessig retning.

Odd Egil Reinås i firmaet Bio Energy føler seg trygg på at den nye metoden for oppvarming skal holde i langt mer enn 10 år.

– Vi bygger et flisfyrt dampanlegg. Så det vi jo egentlig bygger er et anlegg som bruker rein skogsflis som brensel. Flisa mates mekanisk inn, forbrennes på en rist-basert bioenergiovn, trykktemperaturen heves og damp oppstår. Den føres så opp i selve meieriet og sørger for oppvarmingen, forklarer han.

Varme må til

Meieripiper som strekker seg meterhøgt til værs, er kjente landemerker. Pipene viser at meieriene trenger varme for å lage melkeprodukter. For å lage ost må det varme til. Mye varme, forteller meieribestyreren.

– Varmeenergi er det største energiforbruket vi har på meieriet. All mjølk og alle produkter er avhengig av varme. I dag bruker vi om lag to tonn naturgass i døgnet for å lage all varmen vi trenger, seier Svein Arne Bjørgum.

Det er reist spørsmål om framtida for Tine-meieriet i Elnesvågen dersom Jarlsbergosten mister subsidier og eksporten rammes. Men flisfyringsanlegget er ei framtidssatsing, og det skal stå ferdig til jul.

Kratt nok

Fræna er full av lauvskog som kan brukes til flis, så det blir flis nok, mener Lars Ole Gunnerød i Romsdal Bioenergi AS. De skal levere flisa. Og krattskog er billigste råstoffet.

– Vi må nok gire opp litt skal vi klare å skaffe nok lokal flis til meierianlegget. Det forventa behovet blir om lag 20.000 m³ flis i året, tilsvarende ett trailerlass annenhver dag, seier han.

Alle vil ha utsikt, mener miljøentusiastene i Fræna. Og når lauvtre vokse med 100 centimeter i året, er det fint å kunne bruke meteren på noe fornuftig.

Osteproduksjon som gir vel 65 arbeidsplasser og stjerne i margen for suksessrik eksportvare gjennom Jarlsbergosten, skulle vel borge for fornuftig bruk.