Rønneberg var 23 år da han og resten av sabotørgruppen tok seg gjennom terrenget og inn i fabrikken med det unike utstyret for framstilling av tungtvann. Da Kronprinsen gikk deler av den samme ruten, kunne lederen av aksjonen følge med i via skjerm. Helsa tillot ikke at han reiste til Vemork, men 98-åringen fikk likevel se følget gå inn i det som er igjen av tungtvannskjelleren via en egen visning koplet opp spesielt for Rønneberg.
– Det er jo litt rart og uvant å ikke være tilstede på en markering, men det er heldigvis lagt godt til rette slik at jeg får følge med, sier Rønneberg til NRK.
Spennende utgraving
Restene av tungvannskjelleren ved den gamle hydrogenfabrikken til Norsk Hydro har ligget skjult i 40 år, men blir nå gravd frem. Videoen av arkeologer som tar seg inn i kjelleren, forbauser det siste gjenlevende medlemmet av sabotørgruppen «Gunnerside».
Tungtvannskjelleren ser nesten ut som den gjorde, før fabrikken ble sprengt i 1977.
Dette er første gang han ser video av kjelleren. Også en miniatyrmodell viser hvordan anlegget så ut i 1943. Når utgravingen er ferdig, skal også publikum få tilgang til den samme tidsreisen.
Rittmester Tomas Adam i Forsvarets spesialstyrker viser Joachim Rønneberg miniatyrmodellen av tungtvannskjelleren på Vemork.
Foto: Lise Kristin Valgermo / NRK– Da kan de se at slik var det og slik var forutsetningen for å gjøre jobben. Da blir det tydelig for folk at vi også hadde flaks, sier Rønneberg.
Han bruker gjerne ordet flaks når han forteller historien om tungtvannssabotasjen. Natt til 28. februar 1943 klarte medlemmene av «Gunnerside» å komme seg usett inn og ut av fabrikken. Der sprengte de tungtvannscellene som ble kontrollert av nazistene.
Ikke et eneste skudd ble avfyrt under aksjonen, som blir betegnet som et målrettet og viktig angrep for å hindre tyskerne i å lage atombomber.
– Viktig at historien blir riktig fortalt
Rønneberg har tidligere sagt at han skulle ønske at fabrikken ble gjort tilgjengelig for besøkende på Rjukan. Det er også bakgrunnen for at Telemark fylkeskommune satte i gang utgravingen.
Miniatyrmodellen viser stigen som Joachim Rønneberg og Fredrik Kayser klatret opp for å komme seg bort til kabeltunnelen. Batteriene på modellen skal illustrere tungtvannscellene.
Foto: Lise Kristin Valgermo / NRK– Den største oppgaven foreldregenerasjonen og fremtidsgenerasjonene har, er å sørge for at historien om krigen blir fortalt så riktig som mulig, sier Rønneberg.
Fremdeles er interessen for aksjonen stor. Han får stadig forespørsler om både autografer og samtaler fra inn- og utland.
– Det kommer telefoner fra alle mulige kanter, som Japan og Kina, fra folk som vil høre historien.
Rønneberg har brukt store deler av sitt liv til å fortelle om opplevelsen fra krigen. I dag greier han ikke å svare på alle forespørslene. Derfor er han særlig glad for at det nå blir mulig å se kjelleren for alle som ønsker det.
– Synes du det er greit å fortelle historien om igjen og om igjen?
– Du har ikke lov til å la være.
– Hvorfor det?
– Fordi det må ikke skje igjen.
