I ei leilighet på Averøya bor Ausra Nareckaite fra Litauen. Hun lever hverdagene sine her på Nordmøre sammen med døtrene Norberta (14) og Smilte (9). Begge er født i Norge.
– Det er trolig bare rundt en tredel av arbeidsinnvandrerne som pendler. De fleste bor her, men vi vet for lite om dem, sier seniorforsker Anne Mette Ødegård ved Fafo (Institutt for arbeids- og velferdsforskning).
Akkurat nå er hun i ferd med å avslutte en undersøkelse blant bosatte polske og litauiske arbeidsinnvandrere.
Har ikke vært gjort før
Vi skal få vite om framtidsutsikter og språkkunnskap, lønns-, arbeids- og levekår for arbeidsinnvandrerne her i landet. En slik undersøkelse har ikke vært gjort før, forteller Ødegård. Svarene skal presenteres i april.
– Vi tror de holder liv i mange lokalsamfunn og arbeidsplasser, fordi de bor spredt rundt om i hele landet, sier Anne Mette Ødegård.
I forhold til innbyggertall har Møre og Romsdal og Troms flest arbeidsinnvandrere. Det har nok sammenheng med næringsstrukturen med verft og fiskeri.
Satte seg i bilen og kjørte mot nord
Da EU ble utvida med elleve land i Øst-Europa, eksploderte arbeidsinnvandringa til Norge.
Ausra og mannen reiste fra Vilnius i Litauen. De satte seg bare i bilen og kjørte i retning Norge, spente og nysgjerrige på hva som kunne dukke opp.
– Vi var unge og hadde lyst til å jobbe, men mulighetene i hjemlandet var få. Vi havnet på Averøya. Her fikk jeg jobb sammen med mange bra folk, sjefene er supre, de hjelper meg når jeg trenger det. De er som min familie, sier Ausra.
Noen reiser, noen blir
Anne Mette Ødegård sier at mye tyder på at de som har etablert seg med familie og barn blir her. Ifølge Fafo-forskeren er det derimot større sannsynlighet for at pendlerne slutter å arbeide i Norge så snart det blir bedre lønninger og velferd i hjemlandet.
– Mine drømmer er gått i oppfyllelse, sier Ausra. Om en måned flytter familien inn i eget hus. Barna føler seg norske, og tror de kommer til å bo her når de blir voksne.
– Men jeg vil bo i en by, sier storesøster Norberta. Kan hende det blir i Møre og Romsdal, legger hun til.
Niåringen med det oppløftende navnet Smilte drømmer om å starte restaurant. Hun liker å lage mat.
– Det er fint å ha to kulturer, sier hun.
Søstrene bruker tre språk til hverdags; norsk, litauisk og engelsk. – For pappa har en russisk kjæreste, og henne må vi snakke engelsk med, sier Smilte.
Snakker litauisk på jobb
Mamma Ausra jobber i fiskeindustrien på Averøya sammen med tjue andre fra Litauen. Arbeidsgiver Sigbjørn Folland sier de er viktige for bedriften.
– De er kjempeflinke. Alle er fast ansatte og har ordna lønns- og arbeidsforhold, sier han.
Han forteller med stolthet at mange har etablert seg på øya med familie og barn.
Savner besteforeldre
Ausra vet at Norge trenger barn og arbeidskraft. Men de trenger det samme i hjemlandet. Det er sårt. Hennes søster har også barn på Averøya. De savner besteforeldrene i Litauen. Men materielt har de det best i Norge. Neste måned får Norberta og Smilte hvert sitt rom i det nye huset.
– Det er en stor drøm som går i oppfyllelse, og vi gleder oss, smiler alle tre.