Hopp til innhold

Plasttrøbbel for bønder som vil være miljøvennlige

Bønder som har betalt miljøavgift på rundballeplast møter problem når de skal levere avfallet. Miljøstasjoner nekter å ta imot avfallet gratis fordi plastkvaliteten er for dårlig.

Eivind Sæther får ikke lenger levert hardplast fra gården gratis på den lokale miljøstasjonen.

Bonde Eivind Sæther har betalt miljøavgift, men får likevel ikke levere denne plasten gratis.

Foto: Trine Jørgensen Aandahl / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Når bønder kjøper plast til rundballer, er den hvite plasten surret rundt en svart hylse. Akkurat som dopapir, som er surret rundt en dorull.

Utenfor låven til Eivind Sæther står en henger full av svarte plasthylser. Tidligere har bøndene i landbrukskommunen levert hylsene gratis til miljøstasjonen J.O Moen på Åndalsnes. Stasjonen er en del av Grønt Punkt-ordningen, som organiserer innsamling og gjenvinning i Norge.

Men da Sæther kom med dette hengerlasset, fikk han en uventet beskjed.

– De sa at jeg måtte betale dersom jeg ønsket å levere dem. Jeg har allerede betalt miljøavgift da jeg kjøpte rullene, og føler vel egentlig det er nok, sier han.

Når bønder kjøper plastprodukter ligger det en miljøavgift i prisen, nettopp for å finansiere et tilbud om gratis innlevering hos miljøstasjoner som er med i Grønt Punkt.

Hardplast fra landbruk.

Disse hylsene utgjør et stadig større problem. Kvaliteten på plasten er så dårlig at det er vanskelig å gjenvinne dem.

Foto: Trine Jørgensen Aandahl

Tapsprosjekt for miljøstasjonen

J.O. Moen på Åndalsnes valgte i fjor å gå ut av sin avtale med Grønt Punkt. I 2019 gikk de rundt 200.000 kroner i minus fordi de tok imot de svarte hylsene gratis. Kvaliteten er nemlig uforutsigbar, mener de.

– Det hender for eksempel at hylsene er iblandet gips, forklarer Kari Merete Moen Volle, daglig leder ved J.O. Moen miljøstasjon.

J.O. Moen miljøstasjon.

Miljøstasjonen sier de gikk med underskudd i 2019 da de tok imot hylsene fra rundballefolie gratis.

Foto: Trine Jørgensen Aandahl / NRK

Da ender de i restavfall, og blir brent.

Noen av hylsene er av god nok kvalitet til å bli gjenvunnet, men må transporteres langt for å bli det. Prisen miljøstasjonen får for dem er ikke god nok til at det lønner seg.

– Vi lever ikke av å tape penger, sier Moen Volle.

Hun mener det må stilles krav om at hylsene kommer i en forutsigbar kvalitet som kan gjenvinnes.

Fôrsentralen AS i Steinkjer importerer rundballeplasten, men sier de ikke er kjent med at det er dårlig kvalitet på hylsene.

– Bonden betaler miljøavgift når de kjøper den hos oss, så da skal de jo få levere avfallet gratis, sier daglig leder Einar M. Bardal.

Norges Bondelag: – Må være enkelt

Nå som den lokale miljøstasjonen ikke er med i ordningen lenger, må bønder i Rauma dra til Molde for å kvitte seg gratis med hylsene. For Eivind Sæther betyr det en kjøretur på halvannen time. Til Åndalsnes brukte han tjue minutter.

Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag, mener det er uholdbart at bønder i Rauma nå må reise lengre for å bli kvitt deler av plastavfallet sitt.

– Vi ønsker høyest mulig grad av både innsamling og gjenvinning av plast fra landbruket. For å få til det er det avgjørende at det er enklest mulig for bønder å få levert plasten.

Bjørn Gimming

Nestlederen i Norges Bondelag mener det må være enklest mulig å levere landbruksplast til gjenvinning.

Foto: Arly DaleNorway

I helga fortalte NRK om en eiendom i Vestland der 60 dekar nærmest er dekt av plast som skulle være levert til resirkulering.

Tall fra Norwegian research center (Norce) viser at fjorten prosent av plast fra landbruket ikke blir resirkulert.

Gimming reagerer på at bønder som allerede har betalt miljøavgift ikke får levert avfallet gratis til nærmeste miljøstasjon.

– Det høres ut som Grønt Punkt og miljøstasjonen det gjelder må se på hvordan de kan finne en løsning. Jeg synes også det er uheldig at avfallsbransjen «shopper» avfall ut fra hva som er enkelt for dem å bli kvitt.

Kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad hos Grønt Punkt Norge sier at de håper å få på plass en ny løsning for bønder i Rauma.

– Vi har fortsatt avtaler med to anlegg i distriktet, på Sunndalsøra og i Molde. Ja, det er mye lengre å kjøre, men dette er jo ting bøndene gjerne gjør noen ganger i året, sier hun.

Fjøset til Eivind Sæther.

Utenfor fjøset står hengeren lastet med hardplast. Bonden må kjøre langt om han ønsker å bli kvitt den.

Foto: Trine Jørgensen Aandahl / NRK