NRK Meny
Normal

Regjeringen vil hjelpe sjømatnæringa

Regjeringen gjør det lettere for fiskeeksportører å få garantier for eksport til Ukraina. Det skjer som en følge av Russlands boikott.

Regjeringen vil hjelpe sjømatnæringa

Laks

Norsk laks er blant produktene som rammes av russisk boikott.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Tiltaket er ett av flere som ble kjent etter et møte mellom bransjen og fiskeriminister Elisabeth Aspaker torsdag.

– Det er veldig positivt at statsråden og myndighetene tar situasjonen på alvor. Det blir også tydeligere i fiskenæringa at dette er en situasjon som næringa tar på alvor, og som man ønsker å gjøre noe med, sier Gunnar Domstein.

Styreleder i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening er fornøgd med tiltakene som Regjeringen i dag satte inn for å betre situasjonen til sjømatnæringen.

Viktige tiltak

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Møtet mellom fiskeriminister Elisabeth Aspaker og næringsorganisasjonene startet klokka 11.00 torsdag.

Etter møtet varslet fiskeriministeren at regjeringen vil gå i tett dialog med fiskerinæringen for å begrense skadevirkningene av handelsboikotten.

– Næringen har kommet med flere konstruktive forslag, og vi er nå klare med de første tiltakene, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.


Etter møtet presenteres nå følgende tiltak for å redusere skadevirkningene som kan oppstå som følge av den russiske importstoppen.

  • Sjømatrådet har valgt å øke midler til markedsføring av laks, ørret og pelagisk fisk.
  • GIEK har åpnet for å refinansiere garantier til fiskeeksport til Ukraina gjennom GIEK sin u-landsordning. Dette gjør at GIEK Kredittforsikring kan ta større risiko i Ukraina.
  • Det er tatt initiativ til styrking av det veterinærfaglige samarbeidet mellom Norge og Ukraina.
  • Forhandlingene om en bilateral kommisjon for handels-, nærings- og økonomisk samarbeid mellom Norge og Ukraina er forhandlet ferdig, og intensjonen er å signere avtalen i høst. Kommisjonen vil være en viktig arena for å forbedre markedsforholdene for norsk sjømatnæring i Ukraina.
  • Norge tar kontakt med Færøyene med tanke på å få dem til å avvikle deres eksportavgift på 2 DKK pr. kg sild og makrell ved landing i Norge.

– En krevende situasjon

Russland innførte i forrige uke umiddelbar stans i importen av en rekke vareslag fra USA, EU, Canada, Australia og Norge. For Norges del er det i all hovedsak sjømatnæringen som rammes.

– Det er ingen tvil om at sjømatnæringen i hvert fall på kort sikt står overfor en krevende situasjon. Særlig ser vi utfordringer innen sild og ørret. De første tiltakene er allerede igangsatt, og flere er på trappene, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

– Når det gjelder tiltak for oppdrettsnæringen er vi blitt enige med næringen at vi trenger noe mer tid til å vurdere situasjonen, fortsetter hun.


Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FLH) tok tidligere denne uka i et brev til norske myndigheter for seg en rekke områder der tiltak på kort og lang sikt vil kunne dempe de skadevirkningene næringen står overfor.

Vil styrke samarbeidet med Ukraina

Det er tatt initiativ til styrking av det veterinærfaglige samarbeidet mellom Norge og Ukraina. Samtidig er forhandlingene ferdige om en bilateral kommisjon for handels-, nærings- og økonomisk samarbeid mellom Norge og Ukraina, og intensjonen er å signere avtalen i høst.

Kommisjonen vil være en viktig arena for å forbedre markedsforholdene for norsk sjømatnæring i Ukraina, understreker departementet.

Dessuten kontakter Norge Færøyene med tanke på å få dem til å avvikle eksportavgiften på 2 danske kroner per kilo sild og makrell som tas til land i Norge.

Må tenke langsiktig

– Om tiltakene er gode vil være en vurderingssak, men det er en grense for hvor langt man kan strekke seg i forhold til det som har blitt foreslått. Så jeg føler det som kan gjøres på dette tidspunktet har blitt gjort, sier Domstein i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening.

Han mener at tiltakene som ble foreslått på møtet er spesielt viktige for å gi havbruksnæringen fleksibilitet utover høsten.

Domstein tror hovedutfordringa vil være å plassere den fisken som tidligere har gått til Russland til andre marknader.

Gunnar Domstein

LANGSIKTIG: Gunnar Domstein tror man må satse på langsiktige løsninger for sjømatnæringen.

Foto: Asgeir Reksnes / NRK

– Først og fremst må vi sørge for at vi klarer å plassere den oppdrettsfisken, enten det er laks, ørret eller sild, inn i andre og nye marknader, sier Domstein.

Domstein tror ikke på en kortsiktig løsning i konflikten. Likevel håper han det kan dukke opp nye ting på veien som kan bidra til å hjelpe sjømatnæringen.

– Vi må arbeide ut ifra at dette må være langsiktige tiltak og at de betingelsene som gjelder nå, kommer til å gjelde i en lang tid framover, sier han.

Han mener derfor at en må satse på tiltak som man selv har mulighet til å styre og påvirke.

– Vi må håndtere en mindre produksjon for å avhjelpe markedssituasjonen i tillegg til å flytte en del av årets kvote over til 2015, sier Domstein.

NTB/NRK