Leder i Rovdata, Morten Kjørstad, ber folk ta med seg jerveskit om de skulle finne en.
Foto: Rovdata.noDNA-analyse av jerveskit er en viktig metode i overvåkingen av arten i Norge. På den måten kan Rovdata finne ut hvilket individ den stammer fra, om jerven er kjent fra tidligere, hvilke områder den benytter og hvem den er i familie med.
– Det er en av de viktigste metodene vi har for å finne ut hvor mye jerv det finnes de ulike områdene, sier han.
Les også:
Plukk skiten med plastpose
Jerven har store leveområder, og derfor er innsamlingen krevende. Nå ønsker Rovdata hjelp fra folk som er ute på tur i skog og mark i hele landet.
– Vi ønsker at folk tar med seg skiten, men man må være forsiktig så man ikke forurenser den slik at det kommer et annet DNA i den, sier han.
Kjørstad sier at det beste er om folk tar med seg en ren plastpose.
Jerven beveger seg over store områder, og gjør kartleggingsarbeidet vanskelig.
Foto: BBC– Vreng posen og ta skiten og knytt igjen. Skiten kan leveres til Statens naturoppsyn i området, hvor den vil bli sendt til oss i Rovdata, forklarer han.
Må merkes
Posen må merkes med navn og adresse til den som fant skiten, dato for funnet, funnsted, i hvilken kommune funnet ble gjort, og kartreferanse. Prøver som mangler opplysningene vil ikke bli analysert.
For å hindre at man tar med seg skit fra andre arter, bør man plukke opp skit som man finner ved et jervespor. Skiten kan finnes i mange former. Den kan se ut som store, hvite pølser hvis jerven har spist mye bein. Skiten kan også være liten, mørk og utflytende.
Ut i naturen var med fjelloppsynsmann Lars Olav Lund for å finne ut hvor hvor mange jerver som lever i fjella i Møre og Romsdal. Programmet kan du se her:
