I store delar av landet er det betydeleg fare for snøskred, men det hindrar ikkje folk i å legge ut på topptur. Det er vanskeleg å vite kvar det er trygt å gå, og mange brukar difor sosiale medium for å få råd.
«Er Kolåstinden trygg i påska, til tross for rasfare? Hvilken rute anbefales?», er det ein som spør i gruppa Toppturer Nordvest med over 20.000 medlemmar. I Lofoten er dei ein annan som lurer på det er Jey or ney til å gå på Geitgaljartinden med rasfare 3.
Ingen garanti
Tommy Skårholen i snøskredvarslinga Varsom.no seier det er kvar og ein som har ansvar for at det skal gå bra på tur. Å spørje framande på Facebook gir ingen garanti, seier Skårholen.
– Slik tilhøva er no må du gjere dine eigne vurderingar. Finn skredproblemet og ta gode avgjerder sjølv, seier Skårholen.
Han vurderer situasjonen i fjellet som krevande. Den siste tida har det gått mange naturleg utløyste skred og mange høyrer drønn i snøen, som er eit faresignal.
No ligg det an til at snødekket frys igjen og snøen som ligg over dei svake laga bitt seg saman. Dermed gir ikkje dei svake snølaga frå seg vande faresignal, og folk kan få inntrykk av at det er trygt å ferdast i området.
Råda er eit supplement
Georg Nikolai Johnsen frå Molde er ein av dei som brukar toppturgruppe på Facebook. Både for å legge ut bilete og spørje andre om tips til fjellturar.
– Eg meiner slike grupper kan vere eit supplement til kunnskapen du skaffar sjølv. Det er jo forståeleg at folk som er ukjende i eit område, spør om råd, seier Johnsen. Han meiner at når det gjeld skredfare bør ein ikkje stole blindt på råda ein får frå framande på Facebook, men i tillegg fylgje med på skredvarslinga og gjere eigne vurderingar.
Risiko å spør ukjende
Johannes Wahlström er også medlem i gruppa Toppturer i Nordvest. Han er kritisk til alle spørsmåla frå folk som lurer på om ulike fjelltoppar er trygge å gå på. Han meiner det er risikabelt å spørje framande folk om råd i sosiale medium.
– Ein veit ikkje kva slags kunnskapsgrunnlag folk har, eller om dei faktisk har vore på plassen og observert forholda, seier Wahlström. Han meiner skredfaren må vurderast ute på staden med observasjonar, i tillegg til data om ver og vind.
– Det er sjølvsagt lov å stille andre spørsmål, men det kan ikkje vere einaste vurderinga du gjer før topptur, seier Wahlström.