NRK Meny
Normal

Arbeidsinnvandringen til Vestlandet er doblet

Den økonomiske veksten langs kysten har skapt et stort behov for arbeidsinnvandring. Men mange kommuner er på etterskudd i arbeidet med å takle utfordringene økt arbeidsinnvandring fører med seg.

haramstx

Den økonomiske veksten har skapt et sterkt behov for mer arbeidskraft og den har kommet fra utlandet, først og fremst fra Øst- Europa. Her er verftsdirektør Frode Klokk (i midten) ved skipsverftet STX OSV i Søvik i Haram, med ingeniøren Raijendran Kanagarutnam fra Sri Lanka og Piotr Bartosz Wisniewski.

Foto: David Krekling / NRK

Arbeidsinnvandringa til Vestlandet fra andre europeiske land er mer enn doblet de siste fem årene. Det viser en undersøkelse som Møreforsking har gjort.

Den økonomiske veksten langs kysten av Vestlandet har vært eventyrlig de siste årene. Veksten har skapt et stort behov for mer arbeidskraft og den har kommet fra utlandet, først og fremst fra Øst- Europa. Skal hjulene fortsette å gå rundt er denne arbeidskraften helt nødvendig.

– Vi er veldig avhengige av det. 112 av 198 fast ansatte er fra utlandet. Så fremover vil vi ha behov for flere fra utlandet, sier Kathrine Larsen hos lakseprodusenten Marine Harvest.

Stor utfordring for bedriftene og kommunene

Hos Marine Harvest arbeider folk fra 16 ulike nasjoner. Og slik er det mange bedrifter som har det.

Kathrine K. Larsen og Camilla Storøy Hermansen

Katrine Larsen og Camilla Storøy Hermansen jobber for at arbeidsinnvandring skal få et større fokus.

Foto: Trond Vestre / NRK
Finn Ove Båtevik

Seniorforsker i Møreforskning, Finn Ove Båtevik.

Foto: Trond Vestre / NRK

For bedriftene og kommunene er dette en stor utfordring. Det handler ikke bare om språkbarrierer, men det handler også om kulturforskjeller og om familie og skole. De som kommer har jobb, men de trenger også bolig.

Møreforsking har kikket Vestlandskommunene i kortene, og mange er på etterskudd er dommen fra seniorforsker Finn Ove Båtevik

– Som organisasjon har kommunene kommet relativt kort i forhold til å jobbe med disse tingene. Noen kommuner har kommet godt i vei og gjort mye, og de bør være eksempel for andre. Men det er mange som har relativt høy arbeidsinnvandring som i liten grad har tatt tak i disse spørsmålene, sier han.

Mener spørsmålet har fått for liten oppmerksomhet

Larsen i Marine Harvest mener arbeidsinnvandringsbølgen har vært snakket for lite om.

– Jeg bruker å sammenligne litt med eldrebølgen. Den har vi snakket om i mange år. Men arbeidsinnvandringsbølgen den har druknet. Den er det viktig at vi får frem for det er en utrolig stor utfordring, sier hun.

I Herøy og Ulstein jobber Camilla Storøy Hermansen. Hun jobber med bolyst-prosjektet. Når Marine Harvest ansetter utenlandske arbeidere er det hennes jobb å bidra til at de får et godt liv og en god hverdag. Herøy og Ulstein er to kommuner der arbeidsinnvandringen har vært stor.

Sliter med å se på arbeidsinnvandring som en ressurs

Innvandreren er først og fremst en ressurs for lokalsamfunnet. Men lokalsamfunnet sliter med å se på det på den måten.

– Jeg tror samfunnet vårt generelt har problemer med å se på dette som en ressurs. For vi ser mer på det som en oppgave, eller en utfordring. Vi ser at vi trenger arbeidskraften, men vi ser ikke helt hvordan vi skal løse utfordringene med det.

Hun sier at alle kan bidra til å gjøre det lettere for arbeidsinnvandrerne.

Man kan bidra ved å være en god nabo for eksempel, sier hun.

– Synes du det er lett å komme i kontakt med dem da?

– Nei, det er vanskelig. Jeg er glad for at jeg har jobbet i mange år som lærer på internasjonal skole før. Det gjorde at jeg hadde noen døråpnere, sier hun.

Det vanskeligste er å få et tillitsforhold. Og det er en avhengig av for å utvikle et forhold vi kan bygge videre på, sier hun.

Berømmer jobben kommunen har gjort

Andrea Gergeylova

Andrea Gergeylova berømmer jobben hennes kommune har gjort for å hjelpe henne.

Foto: Trond Vestre / NRK

Men Andrea Gergeylova fra Slovakia berømmer jobben Haram kommune i Møre og Romsdal har gjort. Hun kom til Haram for sju år siden med solid utdannelse i bagasjen. Det første hun gjorde var å melde seg på norskkurs. I dag er hun fabrikksjef for H-produkter på Haramsøya.

– Det er både spennende og utfordrende, sier Gergeylova.

Fordel med samme bakgrunn

Hun er en av de som har lykkes.
H-produkter er en produksjonsbedrift og hun forteller om daglige utfordringer.

– Vi har mange utenlandske ansatte som krever mer oppfølging. Men det at jeg har samme bakgrunn som de har, gjør det enklere, sier hun.